Fagstoff og innsikt

Kompetanse og personlig utvikling

Kompetansen du utvikler ett sted, kan bli verdifull et annet

Samarbeid, planlegging og problemløsning utvikles mange steder – også utenfor klasserommet. Ungdom trenger språk for å kjenne igjen og overføre kompetansen sin.

Fagteamet i Karrierekompasset · Publisert · 4 min lesetid

«Jeg har ingen erfaring.» Det sier mange unge når de skal skrive sin første CV eller søke sin første jobb. Og det kan være forståelig. De har kanskje aldri vært fast ansatt.

Men betyr det at de ikke har erfaring?

  • En ungdom kan ha vært hjelpeleder i korpset.
  • Passet småsøsken.
  • Arrangert en LAN-kveld.
  • Spilt håndball.
  • Vært aktiv i elevrådet.
  • Gjennomført krevende skoleprosjekter.
  • Hatt arbeidsuke.
  • Hjulpet til hjemme eller i en familiebedrift.

Alt dette er erfaringer. Spørsmålet er om ungdommen klarer å se hvilken kompetanse erfaringene kan ha utviklet.

Vi husker ofte arenaen bedre enn kompetansen

Spør en ungdom: «Hva har du gjort?» Svaret kan være: «Jeg spiller fotball.»

Men spør: «Hva gjør du når du spiller fotball?» Da kan vi få andre svar.

  • Jeg møter til avtalt tid.
  • Jeg trener selv når jeg ikke har lyst.
  • Jeg må samarbeide.
  • Jeg må ta imot tilbakemeldinger.
  • Jeg må endre det jeg gjør når kampen utvikler seg annerledes enn planlagt.

Nå begynner erfaringen å fortelle noe om kompetanse.

Fra erfaring til handling

Vi kan derfor starte med en enkel kjede: ERFARING → HVA GJORDE JEG? → HVA KREVDE DET? → HVA LÆRTE JEG?

Tenk på en ungdom som sier: «Jeg har vært trener for et yngre lag.»

Hva gjorde personen?

  • Planla treninger.
  • Forklarte aktiviteter.
  • Motiverte barn.
  • Tilpasset når noen ikke forsto.
  • Håndterte uenigheter.
  • Tok ansvar.
  • Samarbeidet med andre voksne.

Da blir det mulig å identifisere kompetanser. Men vi kan gå ett steg videre.

Hvor ellers kan kompetansen brukes?

Det er her overføring blir interessant. Hvis ungdommen har lært å forklare en øvelse slik at et barn forstår, kan denne ferdigheten kanskje være relevant i andre situasjoner.

  • På skolen.
  • I en jobb.
  • I kundekontakt.
  • Når en ny kollega skal lære noe.

Kompetansen brukes ikke nødvendigvis på nøyaktig samme måte. Men noe kan overføres. Dermed får vi: ERFARING → HANDLING → KOMPETANSE → NY SITUASJON

Det er en viktig karrierekompetanse.

Kompetanse har ikke bare én adresse

  • Ungdom kan lett tenke at skolekompetanse hører til på skolen.
  • Fritidserfaring hører til fritiden.
  • Og arbeidserfaring hører til arbeidslivet.

Men grensene er ikke alltid så tydelige.

  • En elev kan lære planlegging gjennom et skoleprosjekt.
  • Utvikle den videre gjennom en fritidsaktivitet.
  • Og senere bruke den i en jobb.

Derfor bør vi hjelpe ungdom med å spørre: Hva kan jeg allerede – og hvor ellers kan dette være nyttig?

Det betyr ikke at alt kan overføres direkte

Her trenger vi også presisjon. At du samarbeider godt på håndballbanen betyr ikke automatisk at du behersker samarbeid i alle arbeidssituasjoner.

  • Konteksten er annerledes.
  • Kravene kan være annerledes.
  • Fagkunnskapen kan mangle.
  • Men erfaringen kan være et utgangspunkt.

Eleven kan spørre:

  • Hva er likt?
  • Hva er annerledes?
  • Hva kan jeg ta med meg?
  • Hva må jeg lære i tillegg?

Det er en langt mer realistisk forståelse av overførbar kompetanse.

Dette blir viktig når ungdom skal beskrive seg selv

Når en ungdom skriver: «Jeg er ansvarsfull.» er det en påstand.

Men hvis ungdommen kan si: «Som hjelpeleder har jeg hatt ansvar for å planlegge aktiviteter og følge opp yngre deltakere hver uke.» har vi fått noe annet. Vi har fått erfaring som underbygger påstanden. Dette er nyttig i CV og jobbsøking. Men det er også nyttig lenge før eleven skal søke jobb. Det gjør det lettere å forstå egen utvikling.

Karrierekompetanse handler også om å ta kompetansen med seg

  • Arbeidslivet endrer seg.
  • Mennesker bytter jobb.
  • Tar utdanning.
  • Skifter bransje.
  • Får nye arbeidsoppgaver.

Da blir det viktig å kunne se at kompetanse ikke nødvendigvis er låst til én rolle. Derfor ønsker vi at ungdom gradvis lærer å spørre:

  • Hva har jeg erfart?
  • Hva har jeg lært gjennom erfaringen?
  • Hva viser at jeg kan dette?
  • Hvor kan jeg bruke det igjen?
  • Hva trenger jeg å utvikle videre?

Det gjør erfaringer til mer enn minner om noe eleven har gjort. De blir byggesteiner eleven kan ta med videre.

Noen ganger er ikke den viktigste oppdagelsen en ny utdanning eller et nytt yrke. Det er oppdagelsen av at noe du allerede kan, kan få verdi på et sted du ennå ikke har vært.