Hva lærer elevene på skolen som de kan bruke i arbeidslivet?

Hvordan kan vi hjelpe elever med å forstå sammenhengen mellom det de lærer på skolen og kompetansen som brukes i arbeidslivet?

«Hva skal jeg bruke dette til?»

Det er et spørsmål mange lærere kjenner igjen. Eleven arbeider med matematikk, norsk eller naturfag. Men ser ikke nødvendigvis sammenhengen mellom skolearbeidet og livet utenfor skolen.

Kanskje ligger det en viktig mulighet for karrierelæring nettopp her. For karrierelæring trenger ikke bare handle om hva eleven skal gjøre etter skolen. Den kan også handle om å forstå hva eleven lærer å gjøre på skolen nå.

Skole og arbeidsliv må ikke bli to forskjellige verdener

OECDs forskning på ungdoms karriereutvikling legger vekt på betydningen av at unge utforsker, erfarer og reflekterer over framtidig arbeid.

Internasjonale longitudinelle studier har funnet sammenhenger mellom slike aktiviteter og bedre arbeidslivsutfall senere i livet. Dette er sammenhenger, ikke dokumentasjon på at én bestemt aktivitet alene forårsaker bedre resultater.

Dette gir oss grunn til å stille et spørsmål: Hvordan kan vi gjøre sammenhengen mellom skole, kompetanse og arbeidsliv tydeligere gjennom den vanlige undervisningen?

For elevene utvikler allerede kompetanser som kan være relevante i arbeidslivet. Men de oppdager ikke nødvendigvis sammenhengene selv.

Hva lærer du egentlig når du arbeider med matematikk?

Tenk deg en elev som arbeider med en matematisk problemløsingsoppgave.

• Eleven må forstå problemet.
• Velge en framgangsmåte.
• Bruke informasjon.
• Prøve en løsning.
• Vurdere om svaret virker rimelig.
• Og kanskje forklare hvordan hen tenkte.

Eleven arbeider med matematikk. Men samtidig bruker eleven flere kompetanser som kan være relevante i mange forskjellige arbeidssituasjoner. For eksempel:

• PROBLEMLØSING
• ANALYSE
• SYSTEMATIKK
• VURDERING
• KOMMUNIKASJON

Det betyr ikke at alle matematikktimer skal handle om yrker. Men vi kan av og til hjelpe eleven med å oppdage hva slags kompetanse arbeidet krever.

Fra faginnhold til kompetansehandlinger

Vi kan stille et litt annet spørsmål enn det tradisjonelle: Ikke bare: «Hvilke yrker bruker matematikk?» Men: «Hva lærer du å gjøre når du arbeider med matematikk?»

Det samme kan vi gjøre i andre fag.

• I norsk kan eleven arbeide med å forstå informasjon, argumentere, kommunisere og tilpasse språk til mottakeren.
• I samfunnsfag kan eleven undersøke kilder, sammenligne perspektiver og vurdere konsekvenser.
• I naturfag kan eleven observere, formulere hypoteser, undersøke og bruke evidens.
• I kunst og håndverk kan eleven planlegge, utvikle ideer, prøve ut materialer og vurdere løsninger.

Disse kompetansene har verdi i fagene. Men de kan også brukes i mange andre sammenhenger.

Det handler ikke om å gjøre alle fag til yrkesfag

Dette skillet er viktig. Skolens fag har egne formål og egenverdi.

• Matematikk skal ikke bare begrunnes med at eleven kan få bruk for det i en jobb.
• Norsk handler om langt mer enn kommunikasjon på arbeidsplassen.
• Samfunnsfag skal ikke reduseres til arbeidslivskunnskap.

Men det betyr ikke at vi skal la være å vise hvordan kompetansen kan brukes i andre sammenhenger. Vi kan hjelpe eleven med å se flere forbindelser mellom faglig læring og livet utenfor skolen.

Et konkret eksempel

En elev arbeider i gruppe med en utforskende oppgave. Gruppen må finne en løsning. Underveis oppstår uenighet. Elevene må forklare tankene sine, lytte til hverandre og bli enige om hvordan de skal gå videre.

Etterpå kan læreren spørre:

• Hva gjorde dere da dere var uenige?
• Hvordan fant dere ut hva som var en god løsning?
• Hvem tok initiativ?
• Hva gjorde dere da den første framgangsmåten ikke fungerte?
• Hva lærte dere om samarbeid?

Elevene får anledning til å oppdage at de ikke bare har arbeidet med faginnhold. De har også brukt ferdigheter som kan være relevante i andre situasjoner.

Kompetanse kan brukes på flere arenaer

Dette leder til en viktig forståelse av kompetanse.

• En elev kan ha lært å planlegge gjennom skolearbeid.
• Brukt planlegging i en fritidsaktivitet.
• Og senere få bruk for den samme ferdigheten i arbeidslivet.

Men kompetanse overføres ikke alltid automatisk fra én situasjon til en annen. Derfor kan det være nyttig å hjelpe eleven med å undersøke:

• Hva gjorde jeg?
• Hva krevde situasjonen?
• Hvor kan jeg bruke noe av dette igjen?
• Hva må jeg lære for å bruke kompetansen i en ny sammenheng?

Da begynner eleven å se forbindelser mellom erfaringer.

Fra skolefag til arbeidsliv

I vårt arbeid med Karrierekompasset ønsker vi å gjøre disse forbindelsene tydeligere.

Vi bruker blant annet en enkel kjede: SKOLEFAG → AKTIVITETER → KOMPETANSEHANDLINGER → KOMPETANSE → NYE SITUASJONER

En elev kan for eksempel oppdage at evnen til å undersøke informasjon ikke bare brukes i samfunnsfag.

• Den kan også være viktig når eleven skal finne ut av en utdanning.
• Når eleven skal vurdere informasjon fra sosiale medier.
• Når eleven skal sammenligne jobbmuligheter.
• Eller når eleven senere skal lære noe nytt på en arbeidsplass.

Da blir kompetansen relevant på tvers av situasjoner.

Karrierekompetanse utvikles over tid

Hvis karrierelæring bare skjer når eleven skal velge videregående opplæring, kan den lett bli en kortvarig aktivitet knyttet til en søknadsfrist.

Men dersom vi ser karrierekompetanse som noe som utvikles gjennom erfaring, utforsking og refleksjon, åpner det for en annen tilnærming. Da kan eleven gradvis lære å:

• oppdage egne ferdigheter
• undersøke muligheter
• forstå hvordan kompetanse brukes
• se sammenhenger mellom erfaringer
• reflektere over egen utvikling
• bruke læringen i nye situasjoner

Dette er ikke bare relevant når eleven skal velge utdanning. Det er relevant gjennom hele skoleløpet.

Kanskje bør vi stille et nytt spørsmål

• Når vi arbeider med karrierelæring, spør vi ofte: «Hva skal du bli?»
• Men kanskje bør vi også spørre: «Hva er det du holder på å lære å gjøre?»
• Og videre: «Hvor kan denne kompetansen bli nyttig?»

Det kan hjelpe eleven med å forstå at skolearbeidet ikke bare handler om å komme videre til neste prøve, neste karakter eller neste skoleår. Det handler også om å utvikle kunnskaper og ferdigheter som kan brukes i nye sammenhenger.

Karrierelæring trenger derfor ikke alltid å begynne med framtidens yrker. Den kan begynne med det eleven gjør og lærer i dag.