De fleste ungdommer har det bra og opplever trygghet, tilhørighet og gode relasjoner. Samtidig kan ungdomstiden være preget av store forandringer og mange forventninger.
Ungdom skal:
Mange opplever at de må lykkes på flere områder samtidig. De kan kjenne på skolepress, sammenligning, usikkerhet, frykt for å velge feil eller bekymring for om de er gode nok.
Stress er ikke alltid negativt. En viss grad av spenning og press kan hjelpe oss med å forberede oss, konsentrere oss og gjennomføre noe viktig. Men når kravene oppleves større enn ressursene og støtten eleven har tilgjengelig, kan stresset bli vanskelig å håndtere.
Karrierekompasset skal ikke lære ungdom å tåle stadig mer press. Det skal hjelpe dem med å forstå egne reaksjoner, kjenne igjen hva de trenger og finne gode måter å møte utfordringer på. Elevene skal erfare at de ikke trenger å håndtere alt alene.
Skolen har et viktig oppdrag i å ruste elevene til å mestre både dagens skolehverdag og framtidens utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Gjennom læreplanverket er folkehelse og livsmestring løftet fram som et tverrfaglig tema, og mange skoler har også utvikling av robuste, trygge og selvstendige elever som en sentral del av sitt verdigrunnlag.
Samtidig kan det være utfordrende å omsette disse ambisjonene til konkret undervisning. Hvordan kan elever utvikle robusthet, mestringstro og valgkompetanse i praksis, ikke som et eget fag, men som en naturlig del av læringsarbeidet?
Karrierekompasset er utviklet nettopp med dette som utgangspunkt. Gjennom karrierelæring, refleksjon og praktiske aktiviteter får elevene arbeide systematisk med de personlige ressursene som hjelper dem å forstå seg selv, møte utfordringer og ta gode valg.
Når elever lærer mer om seg selv, utvikler mestringstro og får øve på å ta valg, bygger de samtidig de ressursene som gjør dem bedre rustet til å møte motgang, usikkerhet og forandring. Robusthet blir dermed ikke et mål i seg selv, men et resultat av god læring og personlig utvikling.
Arbeidet med robusthetsressurser er derfor en del av skolens bredere livsmestringsperspektiv. Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og gjøre dem bedre i stand til å ta ansvarlige livsvalg. Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er særlig viktig i barne- og ungdomsårene.
I Karrierekompasset knyttes livsmestring til situasjoner elevene faktisk møter:
Livsmestring handler her ikke om at eleven skal få kontroll over alt som skjer. Det handler om å utvikle kunnskap, ferdigheter og ressurser som gjør det lettere å forstå seg selv, bruke støtte, ta gode valg og gå videre når livet ikke blir helt som planlagt.
Når en ungdom møter noe vanskelig, kan vi lett rette oppmerksomheten mot det eleven ikke får til. Robusthetsperspektivet inviterer til andre spørsmål:
Dette betyr ikke at utfordringene bare ligger hos den enkelte eleven. Skolemiljø, relasjoner, forventninger, økonomi, helse, familieforhold og tilgang til støtte påvirker hvilke muligheter ungdom har. Derfor må arbeidet med robusthet alltid omfatte både personlige ressurser og omgivelsene rundt eleven.
Robusthet må ikke brukes til å fortelle ungdom at de bare må tenke positivt, skjerpe seg eller tåle mer. Noen utfordringer krever:
Robusthetsressursene hjelper eleven med å oppdage hva de selv kan gjøre, men også med å forstå når de trenger hjelp og hvem de kan henvende seg til. Å be om hjelp er derfor ikke et tegn på svakhet. Det er en viktig robusthetsressurs.
Valg om utdanning og framtid tas ikke i et følelsesmessig tomrom. Stress, forventninger, selvbilde, tidligere erfaringer og frykt for å mislykkes kan påvirke hvilke muligheter eleven ser og hvilke valg eleven tør å vurdere.
En elev kan for eksempel:
Gjennom robusthetsressursene lærer eleven å møte usikkerheten på en mer konstruktiv måte. Eleven får øve på å:
På denne måten blir livsmestring en nødvendig del av valgkompetansen. Målet er ikke at eleven skal bli helt sikker. Målet er at eleven skal kunne gå videre også når ikke alle svarene er på plass.