Hvordan vet du hva som passer for deg hvis du aldri har prøvd?

Når unge skal velge utdanning og yrke, stiller vi ofte spørsmål som:

Hva interesserer du deg for? Hva er du god til? Hva kunne du tenke deg å jobbe med?

Det er gode spørsmål. Men de har en begrensning. For hvordan skal en 16-åring vite om hen trives med å arbeide med mennesker, løse tekniske problemer, ta ansvar, jobbe praktisk eller håndtere høyt tempo – hvis hen har få erfaringer å bygge svaret på?

Rapporten om unges utdanningsvalg peker på betydningen av egne erfaringer når ungdom skal orientere seg mot utdanning og arbeid. Det mener vi bør få konsekvenser for hvordan vi arbeider med karrierelæring.

Selvinnsikt oppstår ikke bare ved å se innover

Vi kan be en elev beskrive seg selv:

• «Jeg er ganske kreativ.»
• «Jeg er ikke så praktisk.»
• «Jeg er flink med mennesker.»
• «Jeg tror ikke jeg er en ledertype.»

Men hvor kommer disse forestillingene fra?

Noen bygger på reelle erfaringer. Andre kan være antakelser eleven har gjentatt så mange ganger at de har begynt å føles som fakta. Derfor prøver vi å flytte spørsmålet fra: «Hvordan er du?» til: «Hva har du opplevd – og hva kan erfaringene dine fortelle deg?»

Det kan begynne med noe helt hverdagslig: Tenk deg en elev som har hatt praksis i en butikk.

• Hun sier: «Jeg fylte på varer.» Det høres kanskje ikke ut som særlig mye. Men vi kan undersøke videre.
• Hva gjorde du faktisk? Jeg tok imot varer, fant ut hvor de skulle plasseres, passet på at gangveiene var frie og hjalp kunder som spurte om noe.
• Hva krevde det av deg? Jeg måtte holde orden, være nøyaktig, kommunisere med kunder, prioritere og spørre en kollega når jeg var usikker.

Nå har vi plutselig noe helt annet å arbeide med. Ikke bare en arbeidsoppgave. Men evidens fra en faktisk erfaring.

I karrierelæringen vår arbeider vi blant annet med en enkel kjede: ERFARING → HANDLING → KRAV → KOMPETANSE

• Først: Hva skjedde?
• Så: Hva gjorde jeg faktisk?
• Deretter: Hva krevde situasjonen av meg?
• Og først da: Hva kan dette fortelle om kompetansen min?

Det gjør det vanskeligere å nøye seg med løse påstander om hvem man er.

Hvis en elev sier: «Jeg er god til å samarbeide.» kan vi spørre: «Hvilken erfaring har du som viser det?» Det lille spørsmålet er viktig.

Erfaring kan også korrigere selvbildet

Dette handler ikke bare om å finne det eleven allerede er god til.

• En elev kan gå inn i en situasjon og tenke: «Dette kommer jeg ikke til å klare.» Og komme ut med en ny erfaring: «Jeg klarte mer enn jeg trodde.»
• En annen kan tenke: «Dette yrket passer sikkert perfekt for meg.» Etter å ha prøvd kan eleven oppdage: «Oppgavene var interessante, men måten arbeidsdagen var organisert på passet meg dårlig.»

Begge deler er verdifull karrierelæring. For erfaring skal ikke nødvendigvis bekrefte det vi allerede tror. Den kan utvide, nyansere og noen ganger utfordre bildet vi har av oss selv.

Derfor holder det heller ikke å «ha vært i praksis»

Erfaring blir ikke automatisk til læring

To elever kan delta i akkurat den samme praksisuken og sitte igjen med svært forskjellig utbytte. Forskjellen kan ligge i hva som skjer etterpå. Får eleven hjelp til å stoppe opp og undersøke:

Hva gjorde jeg? Hva var vanskelig? Hva fikk jeg til? Hva overrasket meg? Hva lærte jeg om meg selv? Hva vil jeg prøve mer av?

Da blir erfaringen råmateriale for karrierelæring.

Det er derfor vi har utviklet ressurser som Erfaringsloggen, Fra erfaring til kompetanse og aktiviteter der eleven faktisk må prøve, observere og undersøke før hen konkluderer.

Det endrer også hvordan vi tenker om interesser

Interesser er viktige. Men vi bør være forsiktige med å gjøre dem til en fasit.

• En elev kan være interessert i teknologi uten at det betyr at én bestemt teknologisk utdanning er riktig.
• En sosial elev trenger ikke bli sykepleier eller lærer.
• En praktisk orientert elev trenger ikke bli håndverker.
• Og kanskje finnes det interesser eleven ennå ikke har oppdaget – fordi eleven aldri har møtt aktiviteten, faget eller arbeidsområdet.

Derfor er ikke spørsmålet bare: «Hva er du interessert i?»

Vi trenger også:

• «Hva har du prøvd?»
• «Hva skjedde da?»
• «Hva lærte du om deg selv?»
• «Hva burde du kanskje prøve neste gang?»

Kanskje trenger ungdom færre merkelapper – og flere erfaringer

Målet med karrierelæring bør ikke være at en 16-åring får en stadig mer presis merkelapp på hvem hen er.

Målet bør være at hen gradvis får et bedre grunnlag for å forstå: hva hen kan – hva hen trives med – hva hen vil utvikle – hva hen ennå ikke vet – og hva hen trenger å erfare mer av.

• Da blir ikke karrierelæring bare: TENK PÅ DEG SELV → VELG
• Men: PRØV → ERFAR → REFLEKTER → OPPDAG → PRØV IGJEN

Det er en ganske annen måte å bli kjent med seg selv på. Og kanskje en langt mer realistisk måte å forberede unge på et arbeidsliv og et liv der både de selv og mulighetene rundt dem kommer til å forandre seg.