Interessen din er ikke en fasit

«Hva interesserer du deg for?» Det er et naturlig spørsmål når ungdom skal utforske utdanning og arbeid.

Interesser kan gi viktig informasjon. De kan fortelle noe om hva vi blir nysgjerrige på, hvilke aktiviteter vi trekkes mot, og hva vi gjerne vil bruke tid på.

Problemet oppstår når vi går direkte fra: «Dette interesserer meg» til: «Da er dette yrket riktig for meg.» For en interesse er ikke en fasit.

Når vi gjør mennesker enklere enn de er

• Tenk på en ungdom som liker å arbeide med mennesker. Det kan være fristende å peke mot helse, undervisning eller omsorg.
• En ungdom som liker praktisk arbeid, kan raskt bli koblet mot håndverksfag.
• En som liker teknologi, får kanskje høre om IT.

Men arbeidslivet er sjelden så enkelt.

• En industrimekaniker arbeider ikke bare med maskiner. Hen må kunne samarbeide, kommunisere, løse problemer og lære av andre.
• En sykepleier arbeider ikke bare med mennesker. Yrket krever blant annet teknologi, dokumentasjon, vurdering, systematikk og problemløsing.
• En lærer trenger ikke bare sosiale ferdigheter, men også struktur, analyse, planlegging og faglig fordypning.
• Og en programmerer kan bruke store deler av arbeidsdagen på samarbeid, kommunikasjon og forståelse av andre menneskers behov.

Yrker består av mange forskjellige aktiviteter. Det gjør mennesker også.

Interesser utvikler seg

Det finnes en annen utfordring ved å bruke interesser som fasit. Interesser er ikke nødvendigvis stabile gjennom hele livet.

• Vi kan oppdage nye interesser fordi vi lærer noe.
• Vi kan bli interessert i noe fordi vi blir flinkere til det.
• Vi kan møte et menneske som åpner et nytt fagområde for oss.
• Eller vi kan prøve noe vi aldri tidligere hadde vurdert – og oppdage at vi liker det.

Det betyr ikke at interesser er uviktige. Det betyr at de bør brukes med nysgjerrighet.

Fra resultat til hypotese

Derfor liker vi å tenke på en interesseprofil som starten på en undersøkelse.

• Ikke: «Profilen viser hva du bør bli.»
• Men: «Profilen gir deg noen hypoteser det kan være interessant å utforske.»

Hvis profilen viser sterke sosiale interesser, kan spørsmålet være:

• Hva er det ved samspill med mennesker du liker?
• Er det å hjelpe?
• Forklare?
• Lede?
• Samarbeide?
• Overbevise?
• Forstå?
• Skape noe sammen?

Det er langt mer interessant enn bare å konkludere med at eleven «passer til å arbeide med mennesker».

Prøv før du bestemmer deg

Dette påvirker hvordan vi tenker karrierelæring. Vi ønsker å bevege eleven gjennom en prosess: PROFIL → HYPOTESE → PRØVE → ERFARE → REFLEKTERE → JUSTERE

En elev kan for eksempel tenke: «Jeg tror ikke praktisk arbeid er noe for meg.» Det er en hypotese.

Hva skjer dersom eleven får prøve en konkret praktisk oppgave? Kanskje opplevelsen bekrefter antakelsen. Men kanskje eleven oppdager at problemløsingen var interessant. Eller at det var tilfredsstillende å se et konkret resultat. Da har eleven fått ny informasjon om seg selv.

Erfaring kan utfordre selvbildet

Dette er grunnen til at vi i Karrierekompasset ikke bare arbeider med profiler og refleksjon, men også med aktiviteter som Prøv før du bestemmer deg, Erfaringsjakten og Kompetansedetektiven.

Eleven skal få anledning til å sammenligne: Dette trodde jeg om meg selv med Dette oppdaget jeg da jeg prøvde.

Det er en viktig forskjell. Selvinnsikt er ikke bare noe vi finner ved å se innover. Den utvikles også når vi handler, opplever og reflekterer over det som skjer.

Interessen kan være bredere enn yrket

Det kan også være nyttig å snu spørsmålet. I stedet for: «Hvilket yrke passer interessen min til?» kan eleven spørre: «På hvor mange forskjellige måter kan denne interessen brukes?»

• En interesse for dyr kan for eksempel lede mot langt mer enn ett bestemt yrke.
• En interesse for teknologi kan brukes innen helse, industri, landbruk, energi, media, transport og mange andre områder.
• En interesse for å hjelpe mennesker kan finnes i svært forskjellige roller.

Plutselig blir interessen ikke et filter som reduserer antall muligheter. Den blir et utgangspunkt for å oppdage flere.

Profilen skal starte en samtale

Det er også slik vi mener profileringsverktøy bør brukes i karrierelæring.

• De kan gi eleven et språk for å snakke om seg selv.
• De kan gjøre mønstre synlige.
• De kan skape nysgjerrighet.
• Men de bør ikke få siste ord.

Et godt resultat av en profil er derfor ikke nødvendigvis: «Nå vet jeg hva jeg passer til.» Det kan like gjerne være:

• «Dette kjenner jeg meg igjen i.»
• «Dette overrasket meg.»
• «Dette er jeg usikker på.»
• «Dette vil jeg prøve.»
• «Dette vil jeg undersøke nærmere.»

Det er da profilen blir et læringsverktøy. Interesser kan gi retning. Erfaring gir dem motstand, nyanser og innhold.

Og kanskje er det nettopp derfor en interesseprofil er mest verdifull når den ikke avslutter utforskingen – men setter den i gang.