Karriereknapp: Tilpasning og motstand

Eleven kan tilpasse seg gjennom å lære noe nytt, øve mer, prøve en annen arbeidsmåte eller forholde seg til regler og forventninger. Andre ganger bør ikke hele ansvaret legges på eleven.

• Situasjonen kan være utrygg.
• Eleven kan mangle nødvendig opplæring.
• En oppgave kan være uklart forklart.
• Eleven kan trenge hjelp eller tilrettelegging.
• En grense kan være overskredet

Arbeid med karriereknappenTilpasning og motstand kan derfor hjelpe eleven til å:

• undersøke hva som gjør en situasjon vanskelig
• skille mellom egne utviklingsbehov og forhold i omgivelsene
• vurdere hva eleven selv kan gjøre
• oppdage hva som kan eller bør endres i situasjonen
• be om informasjon, hjelp eller støtte
• undersøke muligheter for tilrettelegging
• sette grenser og si fra når det er nødvendig
• vurdere når tilpasning er hensiktsmessig – og når motstand kan være nødvendig

Målet er ikke at eleven skal lære å tilpasse seg mest mulig. Målet er heller ikke at eleven alltid skal utfordre omgivelsene. Målet er å utvikle evnen til å spørre: Hva kan jeg gjøre selv, hva kan endres rundt meg – og når bør jeg be om hjelp eller si fra?

Oppdage at samme utfordring kan kreve ulike handlinger

En vanskelig situasjon forteller ikke automatisk hva eleven bør gjøre. Tenk på to situasjoner:

• Situasjon A Eleven synes det er vanskelig å snakke med kunder i praksis. Her kan det være hensiktsmessig å: øve – observere andre – prøve – be om tilbakemelding.
• Situasjon B Eleven blir bedt om å bruke en maskin hen ikke har fått opplæring i. Her er ikke løsningen å «prøve litt hardere». Eleven bør stoppe og si fra.

Forskjellen er viktig. Eleven trenger å lære å undersøke situasjonen før handlingen velges.

Ressurs:

• Skal jeg tilpasse meg – eller si fra? Ressursen gjør nettopp dette skillet konkret gjennom situasjoner fra skole, praksis og arbeidsliv.

Lærerens rolle

Unngå å bare spørre: «Hva kunne du gjort annerledes?» Spør også: «Er det bare du som bør gjøre noe annerledes i denne situasjonen?»

Undersøke hva som faktisk er vanskelig

Når en elev sier: «Dette fungerer ikke.» er det lett å gå direkte til løsningen. Men først trenger eleven å undersøke problemet. Det kan handle om:

• manglende erfaring
• manglende ferdigheter
• uklare forventninger
• manglende informasjon
• arbeidsmåten
• andre mennesker
• rammene
• manglende tilrettelegging
• sikkerhet
• egne grenser

Derfor kan første spørsmål være: Hva er det egentlig som gjør situasjonen vanskelig?

Ressurs:

• Skal jeg tilpasse meg – eller si fra? Eleven bruker fire spørsmål:
  • Hva er vanskelig?
  • → Kan jeg lære eller øve på noe?
  • → Bør noe i situasjonen endres?
  • → Bør jeg si fra?

Dette flytter oppmerksomheten fra: «Jeg får det ikke til.» til: «Hva er det ved situasjonen som gjør at dette ikke fungerer?»

Se eget utviklingsrom

Noen ganger ligger en viktig del av handlingsrommet hos eleven selv. Eleven kan for eksempel:

• øve
• lære en ny ferdighet
• prøve en annen strategi
• be om tilbakemelding
• forberede seg bedre
• spørre når noe er uklart
• observere hvordan andre gjør det
• gi seg selv tid til å få erfaring

Ressurser:

• Derfor blir du bedre – Synliggjør hvordan ferdigheter utvikles gjennom erfaring, øving og tilbakemelding.
• Små steg skaper stor utvikling – Hjelper eleven å gjøre en utfordring om til et håndterbart neste steg.
• Din indre verktøykasse – Gir eleven strategier som kan brukes når noe oppleves vanskelig.

Kompetansespranget går fra: «Dette passer ikke for meg.» til: «Hva trenger jeg å lære, prøve eller øve på før jeg konkluderer?» Men dette spørsmålet må alltid stå sammen med et annet: «Er det faktisk jeg som bør endre meg her?»

Oppdage at omgivelsene også kan endres

Tilpasning går ikke bare én vei. Eleven påvirkes av omgivelsene – men kan også påvirke dem. Noen ganger kan en relativt liten endring gjøre en stor forskjell:

• tydeligere informasjon
• mer opplæring
• en annen arbeidsmåte
• mer tid et annet verktøy
• støtte fra en lærer, kollega eller leder
• tilrettelegging endring i organiseringen

Eleven trenger derfor erfaring med å spørre: «Hva kunne vært annerledes i situasjonen?»

Ressurs:

• Skal jeg tilpasse meg – eller si fra? Her arbeider eleven med modellen: MEG -> SITUASJONEN -> ANDRE -> RAMMENE -> Hvor finnes handlingsrommet?

Denne modellen er sentral fordi den motvirker forestillingen om at problemet alltid ligger hos individet.

Be om hjelp er også en handling

Elever kan oppfatte selvstendighet som: «Jeg skal klare det alene.» Men i utdanning og arbeidsliv innebærer kompetent handling også å vite når andre bør involveres. Eleven kan trenge å:

• spørre en lærer
• be en kollega vise oppgaven
• be en leder avklare forventninger
• fortelle at hen ikke har fått opplæring
• be om støtte undersøke muligheter for tilrettelegging

Å be om hjelp er dermed ikke nødvendigvis et tegn på at eleven mangler kompetanse. Det kan være et uttrykk for god vurdering.

Lærerens rolle

Spør: «Hvem kan hjelpe deg videre i denne situasjonen?» og: «Hva trenger den personen å vite for å kunne hjelpe?»

Forstå forskjellen mellom tilpasning og å gi etter

Dette skillet er særlig viktig. Å tilpasse seg kan være å: lære – øve – prøve en ny måte – samarbeide – forholde seg til rimelige krav. Men tilpasning betyr ikke nødvendigvis å:

• akseptere utrygghet
• gjøre noe man ikke har fått opplæring i
• godta dårlig behandling
• tie når noe er alvorlig galt
• ta ansvar for forhold man ikke kan kontrollere

Derfor kan eleven spørre: «Er dette en utfordring jeg trenger å lære å håndtere – eller en situasjon som bør endres?» Noen ganger er svaret: Begge deler. Eleven kan utvikle egne ferdigheter samtidig som noe i situasjonen bør forbedres.

Øve på å finne balansen

Tilpasning og motstand er ikke to bokser. De kan forstås som et spenn mellom JEG TILPASSER MEG og JEG PRØVER Å ENDRE SITUASJONEN.

• Eleven kan undersøke ulike situasjoner:
• Jeg får en ny oppgave som virker vanskelig.
• Jeg synes det er ubehagelig å snakke foran andre.
• Jeg blir bedt om å gjøre noe jeg aldri har gjort før.
• Jeg opplever en situasjon som utrygg.

Det finnes ikke nødvendigvis én riktig plassering. Den samme situasjonen kan vurderes forskjellig avhengig av:

• hva som har skjedd
• hvor ofte det skjer
• hvilket ansvar eleven har
• hvilken opplæring eleven har fått
• hvem som er involvert
• hvor alvorlig situasjonen er
• om sikkerhet eller grenser er berørt

Lærerens rolle

Det viktigste spørsmålet er derfor ikke: «Hvor skal situasjonen plasseres?» men: «Hva trenger du å vite om situasjonen før du kan vurdere hva som er riktig å gjøre?»

Sette grenser og si fra

Motstand trenger ikke bety konflikt. Motstand kan være å:

• stille spørsmål
• be om en begrunnelse
• foreslå en annen løsning
• be om hjelp
• be om tilrettelegging
• si at noe ikke fungerer
• sette en grense
• stoppe en utrygg handling
• varsle en ansvarlig person

Eleven trenger dermed et bredere bilde av hva det betyr å påvirke en situasjon. Det er særlig viktig at læreren ikke gjør alvorlige situasjoner til individuelle treningsoppgaver. Hvis en elev beskriver forhold knyttet til sikkerhet, krenkelser eller andre alvorlige situasjoner, skal ikke pedagogiske refleksjonsmodeller erstatte skolens eller arbeidsplassens rutiner og de voksnes ansvar.

Forstå at tilpasning også kan ha en grense

Elever møter ofte budskap om at framtidens arbeidsliv krever: fleksibilitet – omstilling – læring – tilpasning. Dette er viktige sider ved arbeidslivet. Men dersom karrierelæring bare lærer eleven å tilpasse seg, kan et viktig perspektiv forsvinne: Mennesker er ikke bare mottakere av arbeidslivets krav. De kan også påvirke arbeidslivet. Ansatte kan:

• foreslå forbedringer
• stille spørsmål
• utvikle nye arbeidsmåter
• samarbeide om løsninger
• si fra om problemer
• bidra til bedre arbeidsmiljø
• påvirke hvordan arbeid organiseres.

Karrierekompetanse handler derfor både om å kunne møte eksisterende rammer og om å oppdage når det finnes grunn til å påvirke dem.

Se sammenhengen med de andre karriereknappene

Tilpasning og motstand står ikke alene.

• Når eleven spør: «Kan denne situasjonen endres?» møter vi Muligheter og begrensninger.
• Når noe uventet skjer: «Hva gjør jeg nå?» møter vi Valg og tilfeldigheter.
• Når situasjonen utvikler seg over tid: «Hva har endret seg – og hva består?» møter vi Endring og stabilitet.
• Når eleven undersøker: «Hva ved meg og mine erfaringer påvirker hvordan jeg møter denne situasjonen?» møter vi Meg i kontekst.

Karriereknappene gir dermed ulike perspektiver på samme situasjon. De trenger ikke brukes isolert.

Fra automatisk tilpasning til vurdert handling

En mulig progresjon er: OPPDAGE AT NOE IKKE FUNGERER → UNDERSØKE HVA SOM ER VANSKELIG → SE PÅ MEG, SITUASJONEN, ANDRE OG RAMMENE → VURDERE HVA JEG KAN GJØRE → VURDERE HVA SOM BØR ENDRES RUNDT MEG → INVOLVERE ANDRE VED BEHOV → VELGE OG BEGRUNNE EN HANDLING.

Eleven beveger seg fra: «Jeg må bare tilpasse meg.» eller: «Dette fungerer ikke for meg.» mot: «Jeg kan undersøke situasjonen og vurdere hva jeg kan gjøre selv, hva som kan endres rundt meg, og når jeg trenger å be om hjelp eller si fra.»

Hva skal læreren se etter?

Vi vurderer ikke om eleven er tilpasningsdyktig, lydig eller flink til å tåle vanskelige situasjoner. Vi vurderer heller ikke om eleven alltid sier fra. Se etter utvikling i hvordan eleven undersøker situasjonen og begrunner hva som kan være en hensiktsmessig handling.

• Eleven undersøker før hen konkluderer fra: «Dette fungerer ikke.» mot: «Det som gjør dette vanskelig, er …»
• Eleven ser eget handlingsrom fra: «Jeg får det ikke til.» mot: «Jeg kan øve på dette, og jeg kan be noen vise meg hvordan.»
• Eleven ser handlingsrom i omgivelsene fra: «Jeg må bare gjøre det sånn.» mot: «Jeg kan spørre om det finnes en annen måte å organisere dette på.»
• Eleven involverer andre fra: «Jeg burde klare det selv.» mot: «Jeg trenger mer informasjon før jeg kan gjøre dette på en trygg måte.»
• Eleven kan sette en grense fra: «Jeg vil ikke være vanskelig.» mot: «Jeg har ikke fått opplæring i dette, så jeg må si fra før jeg gjør oppgaven.»
• Eleven ser at kontekst betyr noe fra: «Man bør alltid tilpasse seg.» eller: «Man bør alltid si fra.» mot: «Det kommer an på situasjonen. Jeg trenger å vite mer om …»
• Eleven kan begrunne handlingen fra: «Jeg ville bare gjort sånn.» mot: «Jeg ville først bedt om hjelp fordi … Hvis det ikke løste situasjonen, ville jeg…»

Hovedprinsipp: Vi vurderer ikke hvor flink eleven er til å tilpasse seg. Vi ser etter om eleven blir bedre til å undersøke forholdet mellom seg selv og omgivelsene, vurdere eget og andres handlingsrom og begrunne når det er hensiktsmessig å tilpasse seg, påvirke situasjonen, be om hjelp eller si fra.