Fagstoff og innsikt

Karrierelæring og utdanningsvalg

Karriereknapp: Muligheter og begrensninger

Karrierekompetanse handler om å undersøke hva som faktisk er mulig. Elever møter både muligheter og begrensninger når de utforsker utdanning, arbeid og framtid.

Fagteamet i Karrierekompasset · Publisert · 9 min lesetid

Noen begrensninger er reelle. Det kan finnes opptakskrav, geografiske forhold, økonomiske rammer, helsekrav eller andre forhold eleven må forholde seg til.

Men elever kan også begrense egne muligheter før de har undersøkt dem:

  • «Jeg har ikke gode nok karakterer.»
  • «Det yrket passer ikke for en som meg.»
  • «Jeg er ikke praktisk.»
  • «Det finnes ikke slike jobber her.»
  • «Jeg valgte feil fag, så nå er det for sent.»

Arbeid med karriereknappen Muligheter og begrensninger kan derfor hjelpe eleven til å:

  • oppdage flere muligheter enn de først ser
  • undersøke utdanninger, yrker og arbeidsliv
  • skille informasjon fra antakelser
  • undersøke krav og faktiske rammer
  • oppdage hvordan forestillinger kan begrense hva de utforsker
  • vurdere hva de kan påvirke
  • forholde seg til det de ikke kan påvirke
  • finne alternative veier
  • oppdage eget handlingsrom

Målet er ikke å lære eleven: «Alt er mulig hvis du bare vil nok.» Målet er å utvikle evnen til å spørre: Hva er faktisk mulig, hva begrenser meg – og hvordan kan jeg finne ut mer?

Oppdage flere muligheter

Elever kan bare vurdere muligheter de vet finnes. Derfor starter karriereutforsking ofte med å utvide bildet. En elev kan kjenne til noen få yrker gjennom familie, skole, medier og nærmiljø. Det betyr ikke nødvendigvis at dette er de mulighetene som passer best – bare at det er dem eleven kjenner.

Før eleven spør: «Hva skal jeg velge?» kan det derfor være nyttig å spørre: «Hva finnes?»

Ressurser:

  • Utforsk jobber i ditt nærmiljø: Eleven undersøker arbeidsplasser og yrker i nærmiljøet og oppdager et større yrkesmangfold.
  • Oppdag arbeidslivet i ditt nærmiljø: Gjør arbeidslivet konkret gjennom observasjon og utforsking av virksomheter og arbeidsoppgaver rundt eleven.
  • Bli yrkesetterforsker: Eleven undersøker yrker hen kjenner lite til, ser bak yrkestittelen og utforsker arbeidsoppgaver og ferdigheter.

Lærerens rolle

Unngå å starte for raskt med: «Hva har du lyst til å bli?» Spør heller: «Hva vet du egentlig om hvilke muligheter som finnes?»

Utforske før man konkluderer

Kompetansespranget går fra: «Jeg tror denne jobben er sånn.» til: «Hva kan jeg undersøke for å finne ut hvordan den faktisk er?»

Å vite at et yrke finnes, er ikke det samme som å forstå hva det innebærer. Elever kan bygge forestillinger på: yrkestitler – filmer – sosiale medier – familie – enkeltpersoner – tidligere erfaringer – stereotypier.

Derfor trenger de erfaring med å undersøke:

  • Hva gjør man faktisk?
  • Hva slags arbeidsoppgaver finnes?
  • Hva krever arbeidet?
  • Hvilke ferdigheter brukes?
  • Hvordan kan arbeidsdagen variere?

Ressurser:

  • Bli yrkesetterforsker: Trener eleven i å gå bak yrkestittelen og undersøke konkrete arbeidsoppgaver og ferdigheter.
  • Still gode spørsmål: Gir eleven et verktøy for å bruke mennesker og arbeidsplasser som informasjonskilder.
  • Sommerjobb som læringsarena: Gir erfaring som kan utfordre eller nyansere forestillinger om arbeid.

Oppdage forestillinger som kan begrense

Noen begrensninger ligger ikke først og fremst i utdanningen eller yrket. De ligger i forestillingen om hvem som passer. Elever kan for eksempel tenke:

  • «Jeg er for stille til å jobbe med mennesker.»
  • «Det er mest gutter som gjør det.»
  • «Jeg er ikke kreativ nok.»
  • «Jeg er ikke en ledertype.»

Slike forestillinger kan påvirke hvilke muligheter eleven i det hele tatt undersøker.

Ressurser:

  • Hvem passer egentlig til denne jobben? Eleven undersøker kjønnsfordeling i yrker og forskjellen mellom hvem som faktisk arbeider i et yrke og hva yrket krever.
  • Er jeg egentlig sånn? Eleven undersøker egne merkelapper og erfaringene de bygger på.
  • Linnea og speilet – om selvbilde: Utforsker hvordan erfaringer, sammenligning og ulike fellesskap kan påvirke selvbildet og dermed hvilke muligheter eleven tør å undersøke.

Lærerens rolle

Ikke svar umiddelbart: «Selvfølgelig kan du bli det!» Undersøk heller:

  • «Hva får deg til å tenke at det ikke passer for deg?»
  • «Hva vet du om hva jobben faktisk krever?»
  • «Hva kunne gitt deg mer informasjon?»

Skille antakelse fra faktisk begrensning

Dette er et sentralt kompetansenivå. Når eleven sier: «Det går ikke.» kan læreren hjelpe eleven til å undersøke hva utsagnet bygger på. Det kan være:

  • EN FAKTISK BEGRENSNING Et krav eller forhold eleven må forholde seg til.
  • EN MIDLERTIDIG HINDRING Noe som gjør veien vanskelig akkurat nå, men som kan endres.
  • NOE ELEVEN KAN PÅVIRKE Eleven kan ikke bestemme utfallet, men kan gjøre noe.
  • EN ANTAKELSE Eleven tror at noe er en begrensning uten å ha undersøkt om det stemmer.
  • EN ANNEN VEI Den første veien fungerer kanskje ikke, men andre veier kan finnes.

Ressurs:

  • Er det egentlig umulig? Denne ressursen er det sentrale verktøyet her. Eleven undersøker: Hva tror jeg? Hva vet jeg? Hva må jeg undersøke? Hva kan jeg påvirke? Hva kan jeg ikke påvirke? Det viktige er at eleven ikke lærer at alle begrensninger kan fjernes. Eleven lærer å undersøke begrensningen før den blir behandlet som et faktum.

Undersøke krav og rammer

Karrierekompetanse innebærer også å kunne møte informasjon som eleven kanskje ikke ønsker seg.

  • En utdanning kan ha bestemte krav.
  • Et yrke kan kreve bestemte kvalifikasjoner.
  • Geografi kan påvirke hvilke tilbud som finnes.
  • Arbeidsmarkedet kan variere.

Noen forhold kan eleven påvirke. Andre må eleven forholde seg til. Her er det viktig å unngå to ytterpunkter: «Alt ordner seg hvis du prøver hardt nok.» og «Dette går ikke, så finn noe annet.»

Eleven trenger i stedet hjelp til å spørre:

  • Hva er kravet?
  • Hvor sikkert er dette?
  • Hvor finner jeg pålitelig informasjon?
  • Gjelder kravet alltid?
  • Kan situasjonen endres?
  • Finnes det andre veier?

Ressurser:

  • Hvem kan jeg stole på? – informasjon om utdanning og yrker Trener eleven i å vurdere og bruke informasjon om utdanning og arbeid.
  • Hva er det egentlig de ser etter? – Stillingsannonser: Eleven lærer å skille blant annet mellom krav og ønsker i arbeidslivet.
  • Still gode spørsmål: Gir eleven strategier for å hente informasjon fra mennesker som kjenner området.

Lærerens rolle

Hjelp eleven fra: «Jeg har hørt at …» til: «Hvordan kan vi finne ut om det faktisk stemmer?»

Oppdage alternative veier

En viktig del av karrierekompetansen er å oppdage at et mål trenger ikke ha bare én vei. En alternativ vei er ikke nødvendigvis en «nest beste løsning». Noen ganger fører en annen vei til erfaringer og muligheter eleven ikke hadde sett på forhånd.

Eleven kan møte en hindring uten at målet nødvendigvis må forlates. Noen ganger kan eleven:

  • velge et annet utdanningsløp
  • skaffe erfaring først
  • bygge kompetanse gradvis
  • endre rekkefølge
  • velge et beslektet område
  • justere selve målet

Ressurser:

  • Mange veier til målet: Eleven undersøker hvordan ulike utdanningsveier kan føre i samme eller lignende retning, og hvordan en plan kan endres underveis.
  • Når planen ryker – Problemløsing og Plan B-tenkning: Eleven øver på å finne realistiske alternativer når den opprinnelige løsningen ikke fungerer.

Skille mellom kontroll og påvirkning

Ikke alle forhold kan styres. Eleven kan ikke bestemme:

  • hvor mange som søker en utdanning
  • om en bedrift ansetter
  • hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg
  • hva andre mennesker mener

Men eleven kan ofte påvirke deler av situasjonen. Det kan være å:

  • skaffe informasjon
  • øve
  • søke
  • be om hjelp
  • skaffe erfaring
  • undersøke alternativer
  • snakke med noen
  • prøve en annen vei

Hva kan jeg gjøre?

Dette er viktige spørsmål eleven kan stille seg selv om hvilke handlinger hen kan ta videre.

  • Må jeg forholde meg til det?
  • Er det nødvendig å reagere nå?
  • Kan jeg påvirke det?
  • Kan jeg endre deler av det?
  • Kan jeg styre det?
  • Er det helt under min kontroll?

Ressurser:

  • Når planen ryker: Eleven skiller mellom styrbart og ikke styrbart og finner alternative handlinger.
  • Det hadde jeg ikke planlagt: Viser hvordan det samme verktøyet kan brukes når tilfeldigheter eller uventede hendelser påvirker retningen.

Her begynner karriereknappene Muligheter og begrensninger og Valg og tilfeldigheter naturlig å møtes.

Se at mulighetene også kan endre seg

Det eleven oppfatter som mulig i dag, trenger ikke være hele bildet av framtiden. Yrker endrer seg. Nye arbeidsoppgaver oppstår. Teknologi endrer hvordan arbeid utføres. Kompetansebehov endrer seg.

Eleven selv utvikler også nye ferdigheter og erfaringer.

Ressurs:

  • Arbeidslivet er i bevegelse – Eleven undersøker hvordan teknologi, KI, bærekraft, økonomi, nye krav og menneskers behov kan påvirke yrker, arbeidsoppgaver og kompetansebehov.

Kompetansespranget går fra: «Hvilke jobber finnes?» til: «Hvordan kan arbeidsoppgaver, yrker og kompetansebehov utvikle seg?» Dette er viktig fordi karrierelæring ikke bare handler om å orientere seg i arbeidslivet slik det ser ut akkurat nå.

Fra begrensning til handlingsrom

Det høyeste nivået er ikke at eleven alltid finner en løsning. Det er at eleven kan møte både muligheter og reelle begrensninger uten å stoppe undersøkelsen for tidlig.

  • Oppdage: Finn muligheter rundt problemet
  • Undersøke: Søk informasjon og bevis
  • Skille: Fakta vs antakelser
  • Forstå: Krav og rammer tydeliggjøres

Eleven beveger seg da fra: «Kan jeg eller kan jeg ikke?» mot: «Hva vet jeg, hva trenger jeg å undersøke, og hva kan jeg gjøre videre?» Det er et viktig kompetansesprang.

Hva skal læreren se etter?

Vi vurderer ikke eleven ut fra hvor mange muligheter eleven har, eller om eleven er «positiv» til framtiden. Se etter utvikling i hvordan eleven undersøker muligheter og begrensninger.

Vi vurderer ikke om eleven tror at «alt er mulig». Vi ser etter om eleven blir bedre til å oppdage muligheter, undersøke antakelser og faktiske rammer, finne alternative veier og bruke handlingsrommet som finnes.

  • Eleven åpner før hen lukker fra: «Det er ikke noe for meg.» mot: «Jeg vet egentlig ikke nok om det ennå.»
  • Eleven skiller antakelse fra informasjon fra: «Karakterene mine er ikke gode nok.» mot: «Jeg må undersøke hvilke krav som faktisk gjelder.»
  • Eleven finner et neste steg fra: «Jeg vet ikke om dette går.» mot: «Det første jeg trenger å gjøre, er å finne ut …»
  • Eleven oppdager påvirkbare forhold fra: «Jeg får ikke til dette.» mot: «Dette er vanskelig nå. Jeg kan undersøke hva jeg trenger å lære eller øve på.»
  • Eleven undersøker hva et yrke faktisk krever fra: «Jeg er stille, så jeg kan ikke jobbe med mennesker.» mot: «Jeg kan undersøke hvilke ferdigheter som faktisk er viktige i den jobben.»
  • Eleven erkjenner reelle begrensninger: Utvikling betyr ikke at eleven skal argumentere bort alle hindringer. Eleven kan også komme fram til: «Dette kravet gjelder faktisk, og akkurat nå oppfyller jeg det ikke.» Neste spørsmål blir: «Hva betyr det for handlingsrommet mitt?»
  • Eleven finner alternative veier fra: «Hvis jeg ikke kommer inn der, er planen ødelagt.» mot: «Hvis den veien ikke går, kan jeg undersøke om det finnes andre veier mot noe av det samme.»