Karriereknapp: Meg i kontekst

Arbeid med Meg i kontekst kan derfor hjelpe eleven til å:

• bruke erfaringer til å oppdage noe om seg selv
• utforske interesser, verdier, styrker og behov
• oppdage hvordan andre mennesker og omgivelser påvirker
• undersøke egne forestillinger og merkelapper
• se at ulike sider ved en selv kan komme fram i ulike situasjoner
• utvikle et mer nyansert bilde av seg selv
• bruke selvinnsikt som grunnlag for videre utforsking – uten å gjøre den til en fasit for framtiden

Målet er ikke at eleven skal kunne gi et endelig svar på spørsmålet: Hvem er jeg? Målet er at eleven gradvis blir bedre til å undersøke: Hva oppdager jeg om meg selv – i møte med erfaringer, mennesker og ulike sammenhenger?

Bruke erfaringer til å oppdage noe om seg selv

Selvinnsikt utvikles ikke bare gjennom å tenke på hvem man er. Den kan utvikles gjennom erfaring. Eleven gjør noe, opplever noe, legger merke til hva som skjer og bruker erfaringen til å oppdage noe nytt. Det kan være erfaringer fra: skole – fritid – samarbeid – arbeidsuke – praksis – sommerjobb – familie – interesser – aktiviteter – nye utfordringer

En enkel kjede kan være: ERFARING → HVA GJORDE JEG? → HVA SKJEDDE? → HVA OPPDAGET JEG? → HVA VIL JEG UTFORSKE VIDERE?

Dette er en viktig forskjell fra å spørre eleven: «Hva er du god på?» Eleven kan i stedet undersøke: «Når har jeg opplevd at jeg fikk til noe – og hva gjorde jeg da?»

Ressurser:

• Erfaringsloggen / Erfaringsbanken: Hjelper eleven å bruke konkrete erfaringer som informasjon om egen læring, styrker, interesser og utviklingsområder.
• Sommerjobb som læringsarena: Gjør arbeidserfaring til mer enn noe eleven «har gjort». Eleven undersøker hva erfaringen kan fortelle om ferdigheter, mestring, utfordringer og videre utvikling.

Lærerens rolle

Hjelp eleven fra generelle beskrivelser: «Jeg er flink med mennesker.» til erfaring: «Hva har du opplevd som gjør at du tenker det?» og videre til handling: «Hva gjorde du i den situasjonen?»

Da blir selvinnsikten mer erfaringsbasert og mindre avhengig av merkelapper.

Utforske interesser og drivkraft

Interesser kan gi viktig informasjon om hva eleven blir nysgjerrig på, ønsker å bruke tid på eller får energi av. Men interesser bør ikke brukes som en fasit for utdannings- eller yrkesvalg. De kan: utvikle seg – forsvinne – oppstå gjennom nye erfaringer – uttrykkes på forskjellige måter – brukes i mange ulike sammenhenger.

• Spør derfor ikke bare: Hva liker du?
• Utforsk også: Hva er det ved dette du liker?

En elev som liker fotball kan for eksempel være opptatt av konkurranse, fellesskap, strategi, fysisk aktivisk aktivitet, statistikk, ledelse eller selve spillet. Det gir langt flere spor å utforske.

Ressurs:

• Når tiden forsvinner – interesser og drivkraft: Eleven undersøker hva som vekker nysgjerrighet, gir energi og holder oppmerksomheten, og bruker dette som spor for videre utforsking – ikke som en konklusjon om framtidig yrke.

Lærerens rolle

Hjelp eleven fra: INTERESSE → YRKE til: INTERESSE → HVA ER DET JEG LIKER VED DETTE? → HVILKE ERFARINGER KAN JEG SKAFFE MEG? → HVOR KAN DETTE FINNES I ULIKE SAMMENHENGER?

Oppdage styrker uten å gjøre dem til faste egenskaper

Elever kan ha ganske smale forestillinger om hva en styrke er. Noen tenker først og fremst på: «Jeg er flink i matte.» «Jeg er kreativ.» «Jeg er sosial.»

Men styrker kan bli tydeligere når eleven undersøker konkrete situasjoner.

• Hva gjorde eleven?
• Hva bidro eleven med?
• Hva fikk eleven til?
• Hva krevde situasjonen?

Samme styrke kan dessuten brukes på mange forskjellige måter og i mange forskjellige yrker.

Ressurs:

Mine superkrefter – en reise til dine styrker: Eleven utforsker styrker gjennom konkrete erfaringer og undersøker hvordan samme styrke kan komme til uttrykk i forskjellige sammenhenger.

Viktig å unngå: «Dette er styrkene dine, derfor passer disse yrkene for deg.» Bruk heller: «Dette er noe du har sett hos deg selv. Hvor ellers kan denne styrken være nyttig?» Da åpner selvinnsikten muligheter i stedet for å lukke dem.

Utforske verdier og holdninger

Det som er viktig for oss, blir ofte tydelig gjennom situasjoner vi reagerer på. Eleven kan for eksempel reagere når noe oppleves: urettferdig – utrygt – respektløst – uærlig – lite inkluderende.

Derfor trenger arbeidet med verdier ikke starte med en lang liste der eleven skal velge «mine fem viktigste verdier». Det kan starte i erfaring:

• Hva gjør deg glad?
• Hva gjør deg irritert?
• Hva synes du er urettferdig?
• Hva er viktig for deg når mennesker skal fungere sammen?

Verdier blir også synlige gjennom handling.

Ressurs:

• Din usynlige ryggsekk: Eleven utforsker verdier og holdninger, hva hen reagerer på, hvordan ulike hensyn kan trekke i forskjellige retninger og hvordan dette kan påvirke handlinger og valg.

Lærerens rolle

Ikke vurder hvilke verdier eleven har. Se heller etter om eleven blir bedre til å: oppdage hva som er viktig → se ulike hensyn → begrunne handlinger → forstå hvordan egne verdier kan påvirke valg.

Oppdage påvirkning

Elever utvikler ikke ønsker og forestillinger om framtiden i et vakuum. De møter forventninger og bilder av hva som: passer – lønner seg – er realistisk – er populært – er normalt – passer for jenter eller gutter – passer for «sånne som meg». Påvirkningen kan komme fra: familie – venner – skole – sosiale medier – lokalmiljø – kultur – arbeidsmarked – erfaringer – tilfeldige møter.

Å utvikle karrierekompetanse betyr ikke å bli upåvirket. Det betyr å bli bedre til å oppdage påvirkningen.

Ressurser:

• Hvem påvirker valgene dine? Gjør påvirkning eksplisitt og hjelper eleven å undersøke hvem og hva som påvirker tanker og valg.
• Din usynlige ryggsekk: Synliggjør hvordan verdier og holdninger eleven bærer med seg kan påvirke hvordan situasjoner tolkes.
• Hvem passer egentlig til denne jobben? Lar eleven undersøke hvordan forestillinger om blant annet kjønn og arbeid kan påvirke hvilke yrker som oppfattes som aktuelle.

Spørsmål læreren kan bruke:

• Hvor tror du den forestillingen kommer fra?
• Er dette noe du selv har erfart?
• Er det noe noen har sagt?
• Hvordan kunne en annen person sett annerledes på dette?

Oppdage seg selv i ulike kontekster

Kompetansespranget går fra: «Sånn er jeg.» til: «Jeg legger merke til at jeg ofte fungerer slik i denne typen situasjoner.» Det er et viktig sprang i selvinnsikt.

• En elev kan være stille i klasserommet og svært aktiv på trening.
• En elev kan trenge mye støtte i én type oppgave og arbeide svært selvstendig med en annen.
• En elev kan være den som organiserer vennegjengen, men aldri ha tenkt på seg selv som en som kan lede.

Det betyr ikke nødvendigvis at én av situasjonene viser elevens «egentlige jeg». Det viser at: Hvordan vi fungerer, påvirkes også av situasjonen vi er i.

Ressurser:

• Den som fikser – Roller, behov og grenser i fellesskap: Eleven undersøker hvilke roller hen ofte tar, hvordan fellesskapet påvirker disse rollene og hvilke behov og grenser som kan ligge bak.
• Bli bedre kjent med deg selv som en lærende: Eleven undersøker hvordan egen læring påvirkes av oppgave, arbeidsmåte, strategier og situasjon.
• Preferanser og læringsstil – Slik fungerer jeg best: Kan brukes til å utforske preferanser uten å gjøre dem til faste «læringstyper».

Undersøke egne merkelapper

Elever kan tidlig begynne å beskrive seg selv med bastante konklusjoner:

• «Jeg er dårlig i matte.»
• «Jeg er ikke kreativ.»
• «Jeg er sjenert.»
• «Jeg er ikke praktisk.»
• «Jeg passer ikke til å jobbe med mennesker.»

Slike beskrivelser kan bygge på erfaringer. Men én eller noen få erfaringer trenger ikke være hele bildet.

Ressurs:

• Er jeg egentlig sånn? Eleven undersøker hvilke erfaringer en merkelapp bygger på, leter etter erfaringer som nyanserer bildet og prøver å skaffe seg ny informasjon om seg selv før hen konkluderer. Her kan eleven bevege seg fra: MERKELAPP → ERFARING → UNDERSØKE → NYANSERE → NY ERFARING

Lærerens rolle

Målet er ikke å erstatte negative merkelapper med positive: «Nei, du er kjempegod i matte!» Hjelp heller eleven å undersøke: «Hva bygger du den konklusjonen på?» «Finnes det situasjoner der dette har vært annerledes?» «Hva kunne gitt deg mer informasjon?»

Selvinnsikt er informasjon – ikke fasit

Dette er kanskje det viktigste nivået. Når eleven har utforsket: interesser – styrker – verdier – erfaringer – preferanser – behov kan det være fristende å bruke resultatet som en oppskrift: «Sånn er jeg, derfor bør jeg velge dette.»

Men god karrierelæring bør åpne for utforsking.

• En interesseprofil, styrkeøvelse eller refleksjon kan si: Dette kan være verdt å undersøke nærmere.
• Den bør ikke si: Dette er hvem du er, og derfor er dette riktig utdanning eller yrke.

Eleven skal gradvis kunne bruke selvinnsikt sammen med kunnskap om muligheter, erfaringer og situasjonen hen står i.

• Beskrive meg: Kort refleksjon over hvem jeg er
• Bruke erfaringer: Analysere tidligere læring og arbeid
• Se kontekst: Forstå hvordan omgivelser påvirker meg
• Undersøke bildet: Nyansere selvforståelsen gjennom utforskning
• Åpne muligheter: Bruke selvinnsikt til nye spørsmål

Hva skal læreren se etter?

Vi skal ikke vurdere om eleven har «god selvinnsikt» som en personlig egenskap. Se heller etter utvikling i hvordan eleven arbeider med informasjon om seg selv.

• Eleven bruker erfaring som informasjon fra: «Jeg er god til å samarbeide.» mot: «Da vi arbeidet med prosjektet, tok jeg ansvar for å få oversikt og passe på at alle fikk sagt noe. Det forteller meg noe om hvordan jeg fungerer i grupper.»
• Eleven nyanserer bastante beskrivelser fra: «Jeg er ikke praktisk.» mot: «Jeg har lite erfaring med slike oppgaver, så jeg vet egentlig ikke ennå.»
• Eleven oppdager påvirkning fra: «Det yrket er ikke noe for meg.» mot: «Jeg tror kanskje jeg tenker det fordi jeg aldri har sett noen som meg gjøre den jobben.»
• Eleven ser sammenhengen fra: «Jeg er stille.» mot: «Jeg er ofte stille når jeg kommer inn i en ny gruppe, men sammen med mennesker jeg kjenner tar jeg mye mer initiativ.»
• Eleven bruker selvinnsikt til å utforske fra: «Jeg liker dyr, så jeg bør jobbe med dyr.» mot: «Jeg liker å ta ansvar for dyr og lære hvordan de reagerer. Jeg kan undersøke hvor slike interesser og ferdigheter kan være relevante.»
• Eleven tåler at bildet ikke er ferdig fra: «Jeg må finne ut hvem jeg er før jeg kan velge.» mot: «Jeg kan lære mer om meg selv ved å prøve, undersøke og få nye erfaringer.»

Hovedprinsipp: Vi vurderer ikke om eleven har funnet sitt «egentlige jeg». Vi ser etter om eleven blir bedre til å bruke erfaringer, undersøke påvirkning, nyansere bildet av seg selv og bruke selvinnsikt til videre utforsking.