Fagstoff og innsikt

Arbeidsuka og arbeidslivserfaring

Et yrke er mye mer enn en yrkestittel

Yrkestitler sier lite om hvordan arbeidsdagen faktisk ser ut. Når ungdom undersøker oppgavene bak tittelen, blir det lettere å forstå hva arbeid innebærer.

Fagteamet i Karrierekompasset · Publisert · 3 min lesetid

  • Hva gjør en ingeniør?
  • Hva gjør en helsefagarbeider?
  • Hva gjør en elektriker?
  • Hva gjør en rådgiver?
  • Hva gjør en logistikkoperatør?

Vi kjenner mange yrkestitler. Men hvor mye forteller egentlig tittelen om arbeidet? Ikke nødvendigvis så mye som vi tror.

Yrkestittelen kan bli en snarvei

Når ungdom skal orientere seg i arbeidslivet, organiserer vi ofte informasjonen rundt yrker. Det er naturlig. Men det kan også føre til at eleven bygger framtidsbildet sitt på ganske grove forestillinger.

  • «Sykepleiere hjelper mennesker.»
  • «Elektrikere jobber med strøm.»
  • «Programmerere sitter ved en PC.»
  • «Lærere underviser.»

Alt dette inneholder noe sant. Men arbeidslivet er langt mer sammensatt.

  • En sykepleier må observere, dokumentere, prioritere, bruke teknologi, vurdere informasjon og samarbeide.
  • En elektriker må planlegge, lese dokumentasjon, kommunisere med kunder og andre faggrupper, vurdere risiko og løse problemer.
  • En lærer må analysere, planlegge, improvisere, kommunisere, håndtere relasjoner og gjøre kontinuerlige vurderinger.

Yrket blir langt mer forståelig når vi går fra tittel til handling.

Spør heller: Hva gjør personen?

Dette er et enkelt grep i karrierelæring. I stedet for bare å spørre: «Hvilket yrke er dette?» kan vi spørre: Hva gjør personen i denne situasjonen?

Deretter:

  • Hva prøver personen å få til?
  • Hva må personen vite?
  • Hva må personen kunne gjøre?
  • Hvem må personen samarbeide med?
  • Hva kan gå galt?
  • Hvilke vurderinger må personen gjøre?

Plutselig begynner eleven å undersøke arbeid.

Samme kompetanse kan finnes i svært forskjellige yrker

Dette kan også utfordre forestillingen om at bestemte typer mennesker hører hjemme i bestemte yrker.

La oss bruke problemløsing som et eksempel:

  • Den kan være sentral når en mekaniker finner årsaken til en feil.
  • Men også når en helsefagarbeider må håndtere en uventet situasjon.
  • Når en kokk må tilpasse produksjonen.
  • Når en lærer må endre et undervisningsopplegg.
  • Eller når en IT-medarbeider skal finne ut hvorfor et system ikke fungerer.

Arbeidsoppgavene er forskjellige. Men noen av kompetansehandlingene går igjen.

Ett yrke inneholder også mange forskjellige typer arbeid

Det motsatte er like viktig. Et yrke består sjelden av én type aktivitet. En person kan i løpet av samme arbeidsdag måtte:

  • analysere
  • kommunisere
  • samarbeide
  • planlegge
  • utføre
  • dokumentere
  • vurdere
  • løse problemer

Hvis vi bare beskriver yrket som «praktisk», «sosialt» eller «teoretisk», risikerer vi derfor å gjøre det enklere enn det er. Dette er også en grunn til at interesser ikke bør brukes som en direkte yrkesfasit. Arbeidslivet er mer sammensatt enn kategoriene våre.

Fra yrkesdetektiv til kompetansedetektiv

I Karrierekompasset arbeider vi derfor både med å undersøke yrker og med å lete etter kompetanse.

  • Eleven kan først være yrkesdetektiv: Hva slags arbeid foregår her?
  • Deretter kompetansedetektiv: Hva krever arbeidet av den som gjør det?

En enkel kjede kan være: SITUASJON → ARBEIDSOPPGAVE → HANDLING → KRAV → KOMPETANSE

Det gjør arbeidslivet mer konkret. Det gir også eleven flere innganger En elev trenger ikke starte med: «Hvilket yrke interesserer meg?»

Eleven kan starte med:

  • «Hva slags problemer liker jeg å løse?»
  • «Liker jeg å skape noe konkret?»
  • «Trives jeg med å forklare?»
  • «Liker jeg å organisere?»
  • «Når liker jeg å samarbeide med andre?»

Så kan eleven undersøke hvor slike aktiviteter finnes. Det kan åpne yrker eleven aldri ville funnet ved bare å bla i en liste.

Fra «hva skal du bli?» til «hva slags arbeid vil du utforske?»

Yrkestitler vil fortsatt være viktige. Men de bør ikke være den eneste inngangen til arbeidslivet. Hvis ungdom skal gjøre informerte valg, trenger de et rikere bilde av hva arbeid faktisk innebærer.

Derfor kan et godt karrierespørsmål være: Hvilke arbeidsoppgaver og situasjoner vil du vite mer om? Det spørsmålet åpner arbeidslivet på en annen måte. For før ungdom kan vurdere om et yrke kan være interessant, må de få et bilde av arbeidet bak navnet.