Hvordan skal ungdom velge et arbeidsliv de knapt har erfart?

Det er stor forskjell på å høre om et yrke og å få anledning til å oppleve noe av arbeidet selv.

• Du kan lese at en helsefagarbeider må samarbeide godt med andre. Det er noe annet å stå i en situasjon der du selv må lytte, ta ansvar og samarbeide.
• Du kan lese at en håndverker trenger problemløsingskompetanse. Det er noe annet å få en praktisk oppgave, møte et problem og erfare hvordan du selv går fram for å løse det.
• Og du kan lese om hundre forskjellige yrker uten nødvendigvis å bli særlig mye klokere på hva slags arbeid du selv trives med.

Mange møter karriereveiledning – men hva får de erfare?

OECDs rapport Teenage Career Development in Norway: Insights from PISA undersøker norske 15-åringers karriereutvikling med utgangspunkt i PISA-data.

Rapporten viser at norske ungdommer deltar i en rekke aktiviteter knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Samtidig peker den på svakere deltakelse i aktiviteter som gir direkte erfaring med arbeidslivet.

Det reiser et spørsmål som vi mener er viktig: Hvordan skal ungdom utvikle forestillinger om arbeid hvis arbeidslivet hovedsakelig er noe de får informasjon om?

For karrierelæring kan ikke bare handle om å vite at ulike yrker finnes. Eleven trenger også erfaringer å tenke med.

Vi oppdager ikke bare hvem vi er ved å tenke

Mye karrierearbeid begynner naturlig nok med spørsmål om eleven selv:

• Hva interesserer du deg for?
• Hva er du god til?
• Hva er viktig for deg?
• Hva kunne du tenke deg?

Det kan være gode spørsmål. Men det finnes en begrensning. En 15-åring skal svare ut fra de erfaringene hen faktisk har.

• Hvis eleven aldri har prøvd en praktisk arbeidsoppgave, hvordan skal hen vite om den typen arbeid kan være interessant?
• Hvis eleven aldri har opplevd å hjelpe en kunde, organisere varer, løse et teknisk problem eller bidra i en arbeidssituasjon, mangler eleven erfaringer som kunne gitt ny informasjon om seg selv.

Derfor mener vi at selvinnsikt ikke bare utvikles gjennom refleksjon. Den utvikles også gjennom: HANDLING → ERFARING → REFLEKSJON

En arbeidslivserfaring er likevel ikke automatisk karrierelæring

Her kommer et viktig skille. Det er heller ikke nok bare å sende eleven ut i arbeidslivet. Tenk deg to elever som har hatt arbeidsuke. Etterpå spør vi: «Hvordan var det?»

• Den ene svarer: «Bra.»
• Den andre: «Litt kjedelig.»

Begge har fått en erfaring. Men vi vet fortsatt lite om hva de har lært av erfaringen.

Vi kan i stedet spørre:

• Hva gjorde du?
• Hva var vanskeligere enn du hadde forventet?
• Hva måtte du lære?
• Når måtte du samarbeide med andre?
• Hva krevde det av deg?
• Hva mestret du bedre etter noen dager?
• Hva oppdaget du om arbeidsplassen?
• Hva oppdaget du om deg selv?
• Er det noe du nå har fått lyst til å undersøke videre?

Da skjer det noe annet. Arbeidsuka blir ikke bare noe eleven har gjennomført. Den blir materiale for læring.

Erfaring må bearbeides

Dette har blitt et viktig prinsipp i arbeidet vårt med Karrierekompasset. Vi ønsker å hjelpe eleven gjennom en kjede: ERFARE → LEGGE MERKE TIL → REFLEKTERE → OPPDAGE → UTFORSKE VIDERE

Eleven kan for eksempel ha hjulpet til med varepåfylling i en butikk. «Jeg fylte på varer» beskriver aktiviteten. Men vi kan gå videre: Hva måtte eleven gjøre?

• Holde orden.
• Finne riktig plassering.
• Lese informasjon.
• Ta hensyn til kunder.
• Passe på at gangveier var frie.
• Spørre når noe var uklart.
• Samarbeide med kolleger.

Plutselig blir det mulig å spørre: Hva krevde situasjonen av deg? Og videre: Hva sier erfaringen om kompetanse du allerede bruker eller er i ferd med å utvikle?

Fra erfaring til kompetanse

Det samme prinsippet blir enda tydeligere når ungdom blir eldre.

En ungdom kan si: «Jeg har jobbet på kafé.»

• Det forteller hvor personen har vært.
• Det forteller ikke nødvendigvis hva personen kan.

Derfor arbeider vi også med en annen kjede: SITUASJON → HANDLING → KRAV → KOMPETANSE

• Hva skjedde?
• Hva gjorde du?
• Hva krevde situasjonen?
• Hva lærte du?
• Hva kan erfaringen være evidens på?

Da kan: «Jeg jobbet på kafé» utvikles til: «Jeg lærte å håndtere flere oppgaver samtidig, kommunisere med kunder og kolleger og prioritere når det var mye å gjøre.» Erfaringen har blitt gjort synlig som læring.

Erfaring kan også utfordre det eleven trodde

Dette er kanskje enda viktigere. Arbeidslivserfaring skal ikke bare bekrefte elevens eksisterende interesser. Den kan også utfordre dem.

• En elev kan tenke: «Jeg liker ikke å jobbe med mennesker.» Så får eleven en erfaring der hen hjelper en kunde med å løse et konkret problem. Og oppdager: «Det var faktisk den delen jeg likte best.»
• En annen kan være overbevist om at et bestemt yrke passer perfekt. Etter å ha prøvd noe av arbeidet oppdager eleven: «Jeg liker fagområdet, men jeg er usikker på om jeg vil ha denne typen arbeidsdag.»

Begge deler er verdifull informasjon.

God karrierelæring skal ikke nødvendigvis bekrefte det eleven allerede tror om seg selv. Den skal også gi mulighet til å oppdage noe nytt.

Derfor trenger vi mer enn yrkesinformasjon

Informasjon om utdanning og arbeid er nødvendig. Ungdom må kunne finne informasjon om utdanningsveier, arbeidsoppgaver, krav og muligheter. Men informasjon kan ikke fullt ut erstatte erfaring. Derfor bør karrierelæring gi ungdom muligheter til å:

• UNDERSØKE
• MØTE
• OBSERVERE
• PRØVE
• ERFARE
• REFLEKTERE
• og deretter: UTFORSKE VIDERE

Arbeidsuke og praksis er åpenbare arenaer. Men det trenger ikke alltid være store tiltak.

Et bedriftsbesøk kan brukes mer aktivt.

• En samtale med en arbeidstaker kan inneholde små undersøkelsesoppdrag.
• Elevene kan observere arbeidsoppgaver og lete etter kompetanser.
• De kan løse autentiske eller simulerte arbeidsoppgaver på skolen.
• De kan sammenligne det de trodde før aktiviteten med det de oppdaget etterpå.

Fra «Hva skal du bli?» til «Hva har du oppdaget?»

Kanskje bør vi derfor stille ungdom litt færre spørsmål som: «Hva skal du bli?»

Og litt flere som:

• Hva har du prøvd?
• Hva la du merke til?
• Hva overrasket deg?
• Hva lærte du om deg selv?
• Hva fikk du lyst til å undersøke videre?

Da trenger ikke hver erfaring å føre til et yrkesvalg. Den kan gjøre noe viktigere: Den kan gjøre ungdommens erfaringsgrunnlag for framtidige valg litt større. Og kanskje er nettopp det en av de viktigste oppgavene karrierelæringen kan ha.