En arbeidsuke gir erfaring – men hvordan blir erfaring til læring?

En elev har vært på arbeidsuke i en butikk.

• Etterpå spør læreren: «Hvordan var det?»
  • «Bra», svarer eleven.
• Læreren spør: «Hva gjorde du?»
  • Eleven sier: «Jeg fylte på varer og hjalp litt til.»

Så går klassen videre til neste tema.

Eleven har vært ute i arbeidslivet. Har møtt mennesker, utført oppgaver og fått innblikk i en arbeidsplass. Men hva har eleven egentlig lært? Det er et spørsmål vi mener fortjener større oppmerksomhet.

Erfaring er verdifullt – men ikke alltid tilstrekkelig

OECDs rapport Teenage Career Development in Norway: Insights from PISA viser at mange norske 15-åringer ikke har deltatt i viktige aktiviteter som gir direkte kontakt med arbeidslivet.

Det er et viktig funn. Men når vi ønsker å gi ungdom flere arbeidslivserfaringer, bør vi samtidig stille et annet spørsmål: Hvordan sikrer vi at erfaringene faktisk blir til læring?

For det er forskjell på å ha vært et sted og å ha forstått noe nytt.

• En elev kan gjennomføre en arbeidsuke uten å bli særlig mye klokere på hva hen har opplevd.
• En annen kan få stor innsikt gjennom en enkelt arbeidsoppgave.

Forskjellen kan ligge i hvordan erfaringen bearbeides.

Hva gjorde du egentlig?

Vi kan gå tilbake til eleven som fylte på varer i butikken. Ved første øyekast kan oppgaven virke enkel. Men la oss undersøke hva den faktisk krevde.

• Eleven måtte kanskje lese informasjon på emballasjen.
• Finne riktig plassering.
• Passe på at varer ikke sperret gangveier.
• Holde orden.
• Ta hensyn til kunder.
• Spørre en kollega når noe var uklart.
• Samarbeide med andre.
• Og kanskje håndtere flere oppgaver samtidig.

Plutselig ser vi at aktiviteten inneholdt langt mer enn varepåfylling. Men eleven oppdager ikke nødvendigvis dette selv. Derfor trenger vi å stille spørsmål som hjelper eleven med å se hva situasjonen faktisk krevde.

Fra aktivitet til kompetanse

I vårt arbeid med karrierelæring bruker vi blant annet denne modellen: SITUASJON → HANDLING → KRAV → KOMPETANSE

1. Først beskriver eleven situasjonen. Hva skjedde?
2. Deretter handlingen. Hva gjorde jeg?
3. Så undersøker eleven kravene. Hva måtte jeg kunne eller gjøre for å løse oppgaven?
4. Til slutt kommer kompetansen. Hva brukte jeg av kunnskaper, ferdigheter og holdninger?

Hva lærte jeg? Og hva kan erfaringen fortelle om kompetanse jeg er i ferd med å utvikle?

Denne prosessen kan brukes etter arbeidsuke, praksis, prosjektarbeid, fritidsaktiviteter og andre erfaringer.

Eleven trenger ikke ha lykkes med alt

Det er også viktig å undersøke erfaringer som ikke gikk slik eleven forventet. Tenk deg en elev som skulle hjelpe en kunde, men ikke visste svaret på spørsmålet kunden stilte. Eleven kan oppleve dette som et nederlag. Men hva skjedde videre?

• Spurte eleven en kollega?
• Forsøkte eleven å finne informasjon?
• Forklarte eleven høflig at hen måtte undersøke?

Da kan situasjonen gi grunnlag for refleksjon om kommunikasjon, samarbeid, problemløsing og det å kjenne egne grenser. Det interessante er ikke bare om eleven mestret situasjonen. Det er også hvordan eleven håndterte den, og hva eleven lærte.

Erfaring kan endre selvbildet

En annen viktig side ved arbeidslivserfaring er at den kan utfordre det eleven trodde om seg selv.

• En elev kan tenke: «Jeg liker ikke å snakke med fremmede.» Men gjennom praksis oppdager eleven at det går fint å hjelpe kunder når samtalen handler om en konkret oppgave.
• En annen elev kan tro at praktisk arbeid ikke passer, men oppdage at det er tilfredsstillende å løse problemer og se konkrete resultater. Da har eleven fått informasjon som ikke nødvendigvis ville kommet fram gjennom en samtale eller interesseprofil.

Vi ønsker derfor at eleven skal sammenligne: DETTE TRODDE JEG FØR med DETTE OPPDAGET JEG DA JEG PRØVDE. Og videre: HVA BETYR DET FOR DET JEG VIL UTFORSKE NESTE GANG?

Refleksjon må være konkret

Det er lett å be elevene «reflektere over erfaringene sine». Men det kan bli en ganske abstrakt oppgave. Derfor bør refleksjonen ta utgangspunkt i konkrete hendelser.

• Hva gjorde du?
• Hva var vanskelig?
• Hva overrasket deg?
• Hva fikk du til?
• Hva måtte du lære?
• Hva ville du gjort annerledes neste gang?
• Hva oppdaget du om arbeidsplassen?
• Hva oppdaget du om deg selv?

Disse spørsmålene gjør det enklere å knytte refleksjonen til noe eleven faktisk har opplevd.

Erfaringen skal føre videre

I Karrierekompasset har vi utviklet ressurser som Erfaringsjakten, Kompetansedetektiven og Fra erfaring til kompetanse. Felles for dem er at erfaringen ikke skal være sluttpunktet.

Vi ønsker at eleven skal bevege seg gjennom en prosess: ERFARE → OBSERVERE → REFLEKTERE → OPPDAGE → UTFORSKE VIDERE.

En arbeidsuke trenger derfor ikke føre til at eleven bestemmer seg for et bestemt yrke. Den kan like gjerne føre til at eleven oppdager:

• «Jeg liker å løse praktiske problemer.»
• «Jeg trives bedre når jeg får samarbeide.»
• «Jeg trenger å bli tryggere på å stille spørsmål.»
• «Jeg vil undersøke andre yrker der jeg kan bruke de samme ferdighetene.»

Dette er verdifull karrierelæring.

Vi bør spørre hva erfaringen førte til

Når vi vurderer arbeidslivsaktiviteter, er det naturlig å registrere hvor mange elever som har deltatt. Men vi bør også være opptatt av hva elevene sitter igjen med.

• Kan de beskrive hva de har erfart?
• Kan de identifisere kompetanser som ble brukt?
• Kan de forklare hva de lærte om seg selv?
• Kan de bruke erfaringen til å undersøke nye muligheter?

Det er slike spørsmål som hjelper oss med å vurdere læringsutbyttet.

En erfaring blir ikke automatisk til karrierekompetanse. Men med gode spørsmål, refleksjon og videre utforsking kan selv en liten erfaring få stor betydning.