Et bedriftsbesøk er ikke automatisk karrierelæring

En klasse skal på bedriftsbesøk. Elevene blir vist rundt. De får høre om virksomheten, møter noen ansatte og får informasjon om ulike yrker og utdanningsveier.

Etterpå spør læreren: «Hva syntes dere?»

• Noen syntes det var interessant.
• Noen syntes det var kjedelig.
• Noen husker maten.
• Noen husker en stor maskin.
• Og noen har kanskje oppdaget noe de ikke visste fra før.

Bedriftsbesøket kan ha vært godt organisert og interessant. Men har det vært karrierelæring? Det kommer an på hva elevene fikk anledning til å gjøre med erfaringen.

Å være til stede er ikke det samme som å utforske

Et bedriftsbesøk kan gi ungdom tilgang til deler av arbeidslivet de ellers ikke ville møtt. Det har stor verdi. Men dersom eleven først og fremst er mottaker av informasjon, kan besøket fort bli: SE → HØR → GÅ VIDERE

Vi kan gjøre noe annet. Vi kan gjøre eleven til en utforsker.

Før besøket kan eleven få et oppdrag:

• Finn tre arbeidsoppgaver du ikke visste fantes på denne arbeidsplassen.
• Eller: Legg merke til situasjoner der ansatte må samarbeide.
• Eller: Finn eksempler på teknologi som brukes i arbeidet.
• Eller: Undersøk hva de ansatte må kunne for å løse oppgavene sine godt.

Da skjer det noe med besøket. Eleven vet hva hen skal se etter.

Før besøket: Hva tror vi?

Et godt bedriftsbesøk kan begynne før eleven går ut døra.

• Hva vet vi om virksomheten?
• Hvilke yrker tror vi finnes der?
• Hva tror vi de ansatte gjør?
• Hvilken kompetanse tror vi de trenger?

Elevene kan skrive ned noen antakelser. Ikke fordi de skal ha riktige svar. Men fordi antakelsene gir dem noe å sammenligne erfaringen med etterpå.

En elev kan for eksempel tenke: «På denne bedriften jobber det sikkert mest folk som produserer ting.» Så kommer eleven dit og møter ansatte som arbeider med logistikk, økonomi, teknologi, kundekontakt, kvalitet, HMS og administrasjon. Da har eleven oppdaget noe.

Under besøket: Let etter arbeidet

Yrkestitler er nyttige. Men de forteller ikke nødvendigvis hvordan en arbeidsdag faktisk ser ut. Derfor kan elevene undersøke arbeidet bak yrkestitlene.

• Hva gjør menneskene?
• Hva prøver de å få til?
• Hva må de passe på?
• Hvilke problemer kan oppstå?
• Når må de samarbeide?
• Når må de arbeide selvstendig?
• Hvor brukes fagkunnskap?
• Hvor brukes kommunikasjon?
• Hvor må de gjøre vurderinger?

Da blir arbeidsplassen et sted eleven kan undersøke. Ikke bare et sted eleven får informasjon om.

Still spørsmål som åpner arbeidslivet

Elever spør ofte:

• «Hva tjener du?»
• «Hvor lang utdanning trenger man?»
• «Er jobben vanskelig?»

Det kan være relevante spørsmål. Men vi kan hjelpe dem med å stille spørsmål som gir et rikere bilde av arbeidet:

• Hva gjør du på en vanlig arbeidsdag?
• Hva er vanskeligst å lære når man er ny?
• Hvilke problemer må du ofte løse?
• Hva må du være god til som ikke står i stillingstittelen?
• Hvem samarbeider du med?
• Hva har endret seg i jobben de siste årene?
• Hva overrasket deg selv da du begynte?

Da møter eleven ikke bare et yrke. Eleven møter erfaringene til et menneske som utfører arbeidet.

Etter besøket: Hva ble annerledes?

Tilbake på skolen kan vi hente fram antakelsene fra før besøket.

• Hva trodde vi?
• Hva så vi?
• Hva overrasket oss?
• Hva var annerledes enn forventet?
• Hvilke yrker eller arbeidsoppgaver oppdaget vi?
• Hva ønsker vi å undersøke mer?

Da får vi en enkel læringsprosess: FØR: HVA TROR JEG? -> UNDER: HVA SER OG UNDERSØKER JEG? -> ETTER: HVA OPPDAGET JEG? -> VIDERE: HVA VIL JEG FINNE UT MER OM?

Besøket trenger ikke føre til et yrkesønske

Et godt resultat er ikke nødvendigvis at en elev kommer hjem og sier: «Nå vet jeg at jeg vil jobbe der.»

Det kan være like verdifullt at eleven sier:

• «Jeg visste ikke at de hadde så mange forskjellige yrker.»
• Eller: «Jeg trodde jobben var mye mer individuell.»
• Eller: «Jeg oppdaget at de bruker mye mer teknologi enn jeg trodde.»
• Eller: «Dette var ikke noe for meg, men nå forstår jeg bedre hvorfor.»

Det er også læring.

Fra bedriftsbesøk til karrierelæring

Derfor mener vi at et bedriftsbesøk bør bygges rundt mer enn selve besøket. En enkel struktur kan være: FORVENTNING → UNDERSØKELSESOPPDRAG → OBSERVASJON → SPØRSMÅL → REFLEKSJON → VIDERE UTFORSKING

Da blir eleven aktiv. Arbeidsplassen blir en kilde til erfaring og informasjon. Og besøket blir koblet til elevens videre utforsking.

Det er ikke antall arbeidsplasser eleven har besøkt som alene forteller oss hva eleven har lært. Det interessante er hva eleven har fått øye på som hen ikke så før.