Hvem påvirker egentlig utdanningsvalget ditt?

«Hva vil du selv?» Det høres ut som et enkelt og godt spørsmål. Men ingen av oss tar valg helt alene.

• Vi påvirkes av familien vår.
• Av venner.
• Av lærere.
• Av stedet vi bor.
• Av det vi ser i sosiale medier.
• Av hvilke utdanninger og yrker vi kjenner.
• Og av forestillinger om hva mennesker «som oss» vanligvis gjør.

Det betyr ikke at valgene våre ikke er våre egne. Men det betyr at valg alltid skjer i en kontekst.

Påvirkning er ikke nødvendigvis et problem

Når vi snakker med ungdom om påvirkning, er det lett å gjøre påvirkning til noe negativt.

• «Ikke la vennene dine bestemme.»
• «Du må velge selv.»
• «Ikke hør på foreldrene dine.»

Men mennesker rundt oss kan være viktige ressurser.

• En lærer kan se en ferdighet eleven selv ikke har lagt merke til.
• Foreldre kan bidra med erfaring.
• En venn kan fortelle om en utdanning eleven aldri har hørt om.
• En rådgiver kan hjelpe eleven med å oppdage flere alternativer.

Problemet er derfor ikke at vi blir påvirket. Problemet oppstår når vi ikke oppdager hvordan vi blir påvirket.

«Alle de andre skal dit»

Tenk deg en elev som sier: «Jeg tror jeg skal velge studiespesialisering.»

Hvorfor?

• Kanskje eleven ønsker det.
• Kanskje det passer godt med planene videre.
• Men kanskje svaret også er: «Nesten alle vennene mine skal dit.»

Det gjør ikke valget feil. Men det gir eleven noe det kan være nyttig å undersøke: Hvis vennene dine hadde valgt annerledes – hva ville du selv vurdert da? Plutselig blir påvirkningen synlig.

«Det er ikke for folk som meg»

Noe påvirkning er vanskeligere å oppdage. En ungdom kan tenke:

• «Det er nesten bare gutter der.»
• «Ingen i familien min har studert.»
• «Jeg kjenner ingen som jobber med dette.»
• «Foreldrene mine synes jeg bør velge noe tryggere.»
• «Folk som meg gjør egentlig ikke sånt.»

Slike forestillinger kan påvirke hvilke muligheter eleven i det hele tatt undersøker. Da kan et viktig spørsmål være: Hvor kommer denne forestillingen fra?

Og deretter:

• Er dette et faktum?
• Er det en erfaring?
• Er det et råd?
• Er det en forventning?
• Er det en norm?
• Er det noe jeg selv ønsker?

Vi trenger ikke fjerne påvirkningen

Målet er ikke at eleven skal komme fram til et «rent» valg som ingen andre har påvirket. Et slikt valg finnes neppe. Målet er heller å gjøre påvirkningen mer synlig.

Vi kan bruke en enkel prosess: HVEM PÅVIRKER? → HVA SIER DE? → HVORFOR BETYR DET NOE FOR MEG? → HVA BYGGER DET PÅ? → HVA TENKER JEG SELV?

Tenk for eksempel på en elev som vurderer et yrkesfag, mens foreldrene ønsker studiespesialisering. Eleven kan undersøke:

• Hva er foreldrene bekymret for?
• Hva vet de om yrkesfag?
• Hva antar de?
• Hva er viktig for dem?
• Hva er viktig for meg?
• Hvilken informasjon mangler vi?

Kanskje samtalen blir en annen når partene undersøker hva som ligger bak standpunktene.

Noen ganger påvirkes vi av det vi ikke ser

Påvirkning handler heller ikke bare om hva andre sier. Det handler også om hva vi møter.

• Hvis ingen eleven kjenner har høyere utdanning, kan noen studier føles fjernere.
• Hvis eleven aldri har møtt en kvinnelig elektriker, kan det påvirke forestillingen om hvem som arbeider i faget.
• Hvis nesten alle vennene velger samme retning, kan andre alternativer bli mindre synlige.

Derfor arbeider vi også med spørsmålet: Hvilke muligheter ser jeg ikke?

Det handler ikke nødvendigvis om å få eleven til å velge noe utradisjonelt. Det handler om å sikre at eleven ikke avviser en mulighet bare fordi den aldri kom ordentlig inn på kartet.

Fra påvirkning til valgkompetanse

I Karrierekompasset arbeider vi blant annet med ressursene Hvem påvirker valgene dine?, Bytt perspektiv og Hvilke muligheter ser jeg ikke?

Felles for dem er at eleven ikke får beskjed om å ignorere andre. Eleven trener heller på å undersøke:

• Hvem eller hva påvirker meg?
• Hvordan påvirker det meg?
• Hva er nyttig informasjon?
• Hva er andres forventninger?
• Hva ønsker jeg å undersøke selv?

Det gjør påvirkning til noe eleven kan arbeide aktivt med.

«Velg selv» er kanskje for enkelt

Vi ønsker selvfølgelig at ungdom skal oppleve eierskap til egne valg. Men kanskje trenger vi et mer presist budskap enn: «Ikke bry deg om hva andre mener. Velg selv.»

Vi kan heller si: Lytt. Undersøk. Oppdag hva som påvirker deg. Og vurder hva du selv vil legge vekt på.

Det er en mer realistisk form for selvstendighet. For selvstendighet betyr ikke nødvendigvis å stå alene. Det kan også bety å kunne bruke råd, erfaringer og informasjon fra andre uten å overlate valget til dem. Det er en kompetanse ungdom vil trenge mange ganger senere i livet.