Å høre til er også viktig når ungdom velger utdanning

En elev på 10. trinn vurderer å søke et yrkesfaglig utdanningsprogram. Eleven liker praktisk arbeid og synes flere av fagene virker interessante. Men når rådgiveren spør hvorfor eleven er usikker, kommer et annet svar: «Jeg kjenner ingen som skal gå der.»

En annen elev har lyst til å velge studiespesialisering, men nesten alle vennene har bestemt seg for noe annet - og tenker: «Jeg tror ikke jeg kommer til å passe inn.»

Begge elevene har undersøkt utdanningsmulighetene. Likevel handler usikkerheten om noe annet enn selve utdanningen. De lurer på hvor de kommer til å høre til.

Utdanningsvalg er også sosiale valg

Når vi arbeider med utdanningsvalg, legger vi ofte vekt på interesser, ferdigheter, karakterer og framtidige yrkesmuligheter. Dette er viktige forhold.

Men ungdom lever ikke uavhengig av menneskene rundt seg. Venner, familie, klassemiljø og sosiale forventninger påvirker hvordan de oppfatter ulike utdanningsalternativer.

• For noen kan det å velge en bestemt skole handle om trygghet.
• For andre kan det handle om å unngå å skille seg ut.
• Og noen kan være bekymret for om de vil bli akseptert i et nytt miljø.

Det betyr ikke at ungdom lar andre bestemme. Det betyr at tilhørighet er en del av den virkeligheten valget tas innenfor.

Vi søker steder der vi tror vi passer inn

Tenk på hvordan ungdom kan beskrive ulike utdanningsprogrammer.

• «Der går de som er flinke på skolen.»
• «Det er mest gutter der.»
• «Det er ikke folk som meg.»
• «Jeg tror jeg hadde trivdes med de elevene.»

Slike utsagn forteller noe om forestillingene ungdom har om ulike miljøer. Noen forestillinger bygger på egne erfaringer. Andre kan komme fra venner, familie, sosiale medier eller generelle oppfatninger.

Problemet oppstår når forestillingene blir stående uimotsagt. En elev kan velge bort et utdanningsprogram fordi eleven ikke kjenner seg igjen i bildet av hvem som går der.

Da kan muligheter bli begrenset uten at eleven har undersøkt dem.

Tilhørighet handler ikke bare om å være lik

Det er lett å tenke at vi passer best inn sammen med mennesker som ligner oss selv. Men fellesskap kan også utvikles mellom mennesker med ulike interesser, erfaringer og bakgrunner.

• En elev som er opptatt av teknologi, kan trives godt sammen med elever som har andre interesser.
• En elev som er stille i en stor klasse, kan oppleve trygghet og tilhørighet i et mindre fagmiljø.
• En elev som føler seg annerledes på ungdomsskolen, kan finne et nytt fellesskap i videregående opplæring.

Derfor bør vi hjelpe ungdom med å skille mellom:

• Hvem jeg kjenner fra før.

• Hvem jeg tror går på utdanningen.

• Hvordan miljøet faktisk er.

• Hva jeg trenger for å trives og lære.

Det er ikke nødvendigvis det samme.

Venner kan være både støtte og begrensning

Venner er viktige når ungdom skal ta valg. De kan gi trygghet, dele informasjon og hjelpe hverandre med å utforske muligheter. Men vennskap kan også gjøre det vanskeligere å velge annerledes.

Tenk på en elev som egentlig ønsker å søke et annet utdanningsprogram enn vennene. Eleven kan være redd for å miste fellesskapet. Da er det lite hjelpsomt å bare si: «Du må velge det du selv vil.»

For eleven er ikke dette nødvendigvis et enkelt valg mellom egne interesser og andres meninger. Det kan oppleves som et valg mellom to viktige behov: å følge egne interesser og å bevare tilhørigheten.

God karrierelæring bør gi rom for begge perspektivene.

Hvordan kan vi utforske tilhørighet?

Vi kan stille spørsmål som hjelper elevene med å undersøke hva de trenger for å trives.

• Når opplever du at du hører til?

• Hva gjør at du føler deg trygg i en gruppe?

• Hvordan blir du kjent med nye mennesker?

• Har du opplevd å trives et sted der du ikke kjente noen fra før?

• Hva kan du gjøre for å bli en del av et nytt fellesskap?

• Hva kan skolen gjøre for at nye elever skal oppleve tilhørighet?

Slike spørsmål kan gi elevene et mer nyansert grunnlag for å vurdere utdanningsmuligheter.

Møter med elever kan gi et annet bilde

Informasjon om utdanningsprogrammer handler ofte om fag, kompetansemål og muligheter etter fullført opplæring. Men ungdom kan også ha behov for å forstå hvordan hverdagen oppleves.

• Hvordan er miljøet?
• Hvordan blir nye elever tatt imot?
• Hvordan samarbeider elevene?
• Hvordan er forholdet mellom elever og lærere?

Møter med elever som allerede går på utdanningen, kan gi innsikt som ikke alltid kommer fram i brosjyrer og nettsider. Samtidig bør vi huske at én elevs erfaring ikke nødvendigvis beskriver hele miljøet.

Derfor er det verdifullt å møte flere perspektiver.

Tilhørighet er også skolens ansvar

Vi bør være forsiktige med å legge hele ansvaret på ungdommen.

Dersom en elev er usikker på om hen vil passe inn, kan det handle om mer enn manglende selvtillit. Det kan også handle om reelle erfaringer med utenforskap, diskriminering eller manglende tilrettelegging.

Derfor må vi ikke bare spørre hvordan eleven kan tilpasse seg et nytt miljø. Vi må også spørre hvordan skolen kan skape inkluderende fellesskap.

Karrierelæring og arbeidsinkludering har her et viktig felles perspektiv: Muligheter blir først reelle når mennesker også får anledning til å delta.

Valg handler om mer enn faglig interesse

I Karrierekompasset ønsker vi å hjelpe ungdom med å undersøke både egne interesser og omgivelsene de møter. Det innebærer også å reflektere over betydningen av venner, familie, forventninger og tilhørighet.

Vi kan hjelpe elevene med å stille tre spørsmål:

• HVA INTERESSERER MEG?
• HVOR TROR JEG AT JEG VIL TRIVES?
• HVA TRENGER JEG FOR Å KUNNE UTFORSKE NYE MILJØER?

Svarene trenger ikke peke mot samme alternativ med en gang. Men de kan gjøre eleven bedre i stand til å forstå hva som påvirker valget.

Når ungdom velger utdanning, velger de ikke bare fag og framtidsmuligheter. De velger også et nytt hverdagsliv og et sosialt miljø. Derfor bør tilhørighet være en naturlig del av samtalen om utdanningsvalg.