Robustheit og livsmeistring

Ungdomsliv i ei tid med mange krav

Dei fleste ungdommar har det bra og opplever tryggleik, tilhøyrsle og gode relasjonar. Samstundes kan ungdomstida vere prega av store forandringar og mange forventningar.

Ungdom skal:

  • meistre skulen
  • finne sin plass blant andre
  • handtere kropp, identitet og kjensler
  • forhalde seg til sosiale medium
  • ta val om utdanning og framtid
  • møte forventningar frå seg sjølv og andre

Mange opplever at dei må lukkast på fleire område samstundes. Dei kan kjenne på skulepress, samanlikning, uvisse, frykt for å velje feil eller otte for om dei er gode nok.

Stress er ikkje alltid negativt. Ein viss grad av spenning og press kan hjelpe oss med å førebu oss, konsentrere oss og gjennomføre noko viktig. Men når krava blir opplevde som større enn ressursane og støtta eleven har tilgjengeleg, kan stresset bli vanskeleg å handtere.

Karrierekompasset skal ikkje lære ungdom å tole stadig meir press. Det skal hjelpe dei med å forstå eigne reaksjonar, kjenne att kva dei treng og finne gode måtar å møte utfordringar på. Elevane skal erfare at dei ikkje treng å handtere alt åleine.

Oppdraget til skulen

Skulen har eit viktig oppdrag i å ruste elevane til å meistre både dagens skulekvardag og framtidas utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Gjennom læreplanverket er folkehelse og livsmeistring løfta fram som eit tverrfagleg tema, og mange skular har òg utvikling av robuste, trygge og sjølvstendige elevar som ein sentral del av verdigrunnlaget sitt.

Samstundes kan det vere utfordrande å omsetje desse ambisjonane til konkret undervisning. Korleis kan elevar utvikle robustheit, meistringstru og valkompetanse i praksis, ikkje som eit eige fag, men som ein naturleg del av læringsarbeidet?

Karrierekompasset er utvikla nettopp med dette som utgangspunkt. Gjennom karrierelæring, refleksjon og praktiske aktivitetar får elevane arbeide systematisk med dei personlege ressursane som hjelper dei å forstå seg sjølve, møte utfordringar og ta gode val.

Når elevar lærer meir om seg sjølve, utviklar meistringstru og får øve på å ta val, byggjer dei samstundes dei ressursane som gjer dei betre rusta til å møte motgang, uvisse og forandring. Robustheit blir dermed ikkje eit mål i seg sjølv, men eit resultat av god læring og personleg utvikling.

Arbeidet med robustheitsressursar er difor ein del av det breiare livsmeistringsperspektivet til skulen. Folkehelse og livsmeistring skal gje elevane kompetanse som fremjar god psykisk og fysisk helse, og gjere dei betre i stand til å ta ansvarlege livsval. Utvikling av eit positivt sjølvbilete og ein trygg identitet er særleg viktig i barne- og ungdomsåra.

I Karrierekompasset blir livsmeistring knytt til situasjonar elevane faktisk møter:

å vere usikker på framtida
å oppleve forventningar og press
å samanlikne seg med andre
å møte motgang eller skuffelsar
å lære noko som er vanskeleg
å be om hjelp
å ta val utan å kjenne alle svara
å handtere overgangar mellom skule, utdanning og arbeidsliv

Livsmeistring handlar her ikkje om at eleven skal få kontroll over alt som skjer. Det handlar om å utvikle kunnskap, ferdigheiter og ressursar som gjer det lettare å forstå seg sjølv, bruke støtte, ta gode val og gå vidare når livet ikkje blir heilt som planlagt.

Frå utfordring til ressurs

Når ein ungdom møter noko vanskeleg, kan vi lett rette merksemda mot det eleven ikkje får til. Robustheitsperspektivet inviterer til andre spørsmål:

  • Kva opplever eleven som krevjande?
  • Kva for ressursar har eleven allereie?
  • Kva har hjelpt tidlegare?
  • Kven kan gje støtte?
  • Kva for strategi kan prøvast?
  • Kva kan vere eit lite og mogleg neste steg?

Dette tyder ikkje at utfordringane berre ligg hos den enkelte eleven. Skulemiljø, relasjonar, forventningar, økonomi, helse, familieforhold og tilgang til støtte påverkar kva for moglegheiter ungdom har. Difor må arbeidet med robustheit alltid omfatte både personlege ressursar og omgivnadene rundt eleven.

Robustheit er ikkje individualisering

Robustheit må ikkje brukast til å fortelje ungdom at dei berre må tenkje positivt, skjerpe seg eller tole meir. Nokre utfordringar krev:

  • tilrettelegging
  • støtte frå vaksne
  • endringar i læringsmiljøet
  • hjelp frå skulehelsetenesta eller andre tenester
  • mindre belastning
  • meir tid
  • tryggare relasjonar

Robustheitsressursane hjelper eleven med å oppdage kva dei sjølve kan gjere, men òg med å forstå når dei treng hjelp og kven dei kan vende seg til. Å be om hjelp er difor ikkje eit teikn på svakheit. Det er ein viktig robustheitsressurs.

Livsmeistring og valkompetanse heng saman

Val om utdanning og framtid blir ikkje tekne i eit kjenslemessig tomrom. Stress, forventningar, sjølvbilete, tidlegare erfaringar og frykt for å mislukkast kan påverke kva for moglegheiter eleven ser og kva for val eleven tør å vurdere.

Ein elev kan til dømes:

  • velje bort noko av frykt for ikkje å meistre
  • følgje vala til venner for å kjenne tryggleik
  • velje det andre forventar
  • tru at eitt val avgjer heile framtida
  • unngå å velje fordi uvissa blir for stor

Gjennom robustheitsressursane lærer eleven å møte uvissa på ein meir konstruktiv måte. Eleven får øve på å:

  • skilje mellom eigne ønske og forventningane til andre
  • forstå kva som utløyser stress og uvisse
  • hente inn informasjon
  • snakke med nokon
  • undersøkje fleire moglegheiter
  • prøve ut interesser i praksis
  • ta eitt steg om gongen
  • justere retning når ny erfaring gjev ny innsikt

På denne måten blir livsmeistring ein nødvendig del av valkompetansen. Målet er ikkje at eleven skal bli heilt sikker. Målet er at eleven skal kunne gå vidare òg når ikkje alle svara er på plass.

Vil du sjå korleis dette ser ut i praksis?

Be om demo