Mange aktiviteter – men hva lærer elevene egentlig?

Fra gjennomførte karriereveiledningsaktiviteter til målrettet karrierelæring

• En skole arrangerer utdanningsmesse.
• Elevene besøker ulike stands, samler brosjyrer og snakker med representanter fra skoler og arbeidsliv.
• Senere gjennomfører de et bedriftsbesøk.
• De får også informasjon om videregående opplæring og mulige utdanningsveier.

Alt dette kan være verdifulle aktiviteter. Men hva ønsker vi egentlig at elevene skal lære?

Høy deltakelse er ikke det samme som dokumentert læring

OECDs rapport Teenage Career Development in Norway: Insights from PISA viser at norske elever gjennomgående deltar relativt mye i karriereveiledningsaktiviteter sammenlignet med elever i andre OECD-land. Særlig gjelder dette samtaler med karriereveiledere.

Samtidig viser rapporten at mange elever ikke har deltatt i viktige aktiviteter som gir direkte kontakt med arbeidslivet. Rapporten gir dermed grunnlag for å diskutere både hvilke aktiviteter elevene får tilgang til, og hvordan aktivitetene inngår i karrierelæringen.

Det er viktig å understreke at høy usikkerhet blant ungdom ikke i seg selv betyr at aktivitetene har dårlig kvalitet. Men funnene gir grunn til å stille et pedagogisk spørsmål: Er vi tydelige nok på hva elevene skal lære gjennom aktivitetene?

Fra aktivitet til læringsmål

Tenk deg at en klasse skal besøke en industribedrift. Vi kan beskrive aktiviteten slik:

• «Elevene skal besøke en lokal bedrift og få informasjon om ulike yrker.» Det forteller hva som skal skje. Men det forteller lite om hva elevene skal lære.
• Vi kan formulere et mer konkret læringsmål: «Jeg kan undersøke hvilke arbeidsoppgaver og kompetanser som finnes på en arbeidsplass, og beskrive hva jeg oppdaget.»

Nå har aktiviteten fått et tydeligere formål. Det blir også enklere å planlegge hva elevene skal gjøre før, under og etter besøket.

Før besøket: Hva tror vi?

Elevene kan starte med å undersøke bedriften.

• Hva produserer den?
• Hvilke yrker tror vi finnes der?
• Hvilke arbeidsoppgaver kjenner vi til?
• Hvilke ferdigheter tror vi de ansatte trenger?

Elevene kan lage hypoteser. Kanskje tror de at en industribedrift nesten bare har ansatte som arbeider med maskiner. Da får de noe konkret å undersøke.

Under besøket: Hva legger vi merke til?

Elevene får et oppdrag. Ikke bare å høre på informasjonen som blir gitt. Men å observere.

• Hvilke arbeidsoppgaver ser vi?
• Hvor samarbeider mennesker?
• Hvor brukes teknologi?
• Hvor må ansatte vurdere kvalitet?
• Hvor må de følge sikkerhetsrutiner?
• Hvilke yrker oppdager vi som vi ikke hadde tenkt på?

Nå er elevene aktive undersøkere.

Etter besøket: Hva har vi lært?

Tilbake på skolen sammenligner elevene det de trodde før besøket med det de oppdaget.

• Kanskje fant de flere yrker enn forventet.
• Kanskje oppdaget de at teknologikompetanse brukes i flere arbeidsoppgaver.
• Kanskje så de at kommunikasjon og samarbeid er viktig også i arbeid de hadde oppfattet som rent teknisk.

Da kan læreren spørre:

• Hva overrasket dere?
• Hva har dere fått bedre forståelse av?
• Hva trenger dere fortsatt å undersøke?
• Hvilke nye spørsmål har dere fått?

Besøket blir en del av en læringsprosess.

Den samme aktiviteten kan gi forskjellig læring

Dette er også viktig.

• En elev kan oppdage et yrke hen aldri hadde hørt om.
• En annen kan få bekreftet at et bestemt fagområde er interessant.
• En tredje kan oppdage at arbeidsoppgavene er annerledes enn forventet.
• En fjerde kan bli nysgjerrig på kompetanser som brukes i mange forskjellige yrker.

Vi bør derfor ikke forvente at alle elevene skal sitte igjen med samme yrkesinteresse. Men vi kan ha felles mål for hva de skal lære å gjøre. For eksempel å undersøke, observere, sammenligne, stille spørsmål og reflektere.

Hvordan vet vi om læring har skjedd?

Dette leder til et annet viktig spørsmål: Hva kan være tegn på at eleven har utviklet karrierekompetanse? Dette trenger ikke være en prøve.

Det kan være at eleven kan:

• beskrive en arbeidsoppgave og hvilke kompetanser den krever
• sammenligne forventninger med det som faktisk ble observert
• forklare hvordan en erfaring har påvirket forståelsen av et yrke
• stille relevante spørsmål om en utdanning eller arbeidsplass
• identifisere noe hen ønsker å undersøke videre

Dette er konkrete tegn på læring som læreren kan observere gjennom samtaler, elevoppgaver og refleksjoner.

Karriereaktiviteter trenger en pedagogisk sammenheng

I Karrierekompasset forsøker vi å bygge ressursene rundt en enkel struktur: FØR AKTIVITETEN → UNDER AKTIVITETEN → ETTER AKTIVITETEN → VIDERE UTFORSKING

1. Før aktiviteten arbeider eleven med forventninger og spørsmål.
2. Under aktiviteten undersøker og observerer eleven.
3. Etterpå bearbeides erfaringene.
4. Til slutt brukes læringen til å utforske videre.

Dette kan brukes i arbeidsuke, bedriftsbesøk, utdanningsmesser, intervjuer og andre karriereaktiviteter.

Vi trenger både aktiviteter og læring

Poenget er ikke at skolen skal slutte å arrangere utdanningsmesser eller bedriftsbesøk. Tvert imot. Slike aktiviteter kan gi elevene tilgang til mennesker, erfaringer og informasjon de ellers ikke ville møtt.

Men aktivitetene blir enda mer verdifulle når de inngår i et gjennomtenkt læringsløp. Da kan vi stille to spørsmål: Hva skal elevene få oppleve? Og: Hva skal elevene lære gjennom opplevelsen?

• Det første handler om aktivitet.
• Det andre handler om pedagogikk.

God karrierelæring trenger begge deler.